Ideen om at kunstnerisk utfoldelse og alkohol er koblet sammen, er en klisjé. En av leserne våre har hørt at det blant de aller største komponistene var en forkjærlighet for de berusende drikkene.
«Bach var drakk mye. Og Mozart var absolutt ikke avholdsmann. Likevel skapte de musikk som århundrer senere regnes som det beste av det beste. Er det et mønster? Fremmer alkoholen det kunstneriske geniet?» spør han.
«Er det et kritisk nivå for at alkoholen kan få geniet til å bryte fram.»
Vi griper tak i en forsker i rusmidler og en hjerneforsker som også er musiker, for å høre hvor mye - eller lite - alkohol man bør drikke.
Vanskelig å finne en edru komponist
Først og fremst, sier Morten Hesse, er det en «skjevhet i utvalget av data. En såkalt partiskhet:
Mangelen på edru komponister gjør det vanskelig å undersøke leserens spørsmål vitenskapelig.
Hesse er førsteamanuensis ved Center for Rusmiddelforskning på Aarhus Universitet. Først og fremst er fokuset hans psykiske problemer som opptrer sammen med misbruk.
- Hvis man tar Mozart og hans tid, så har det nok ikke vært mange avholdsmenn. Så sjansen for at det i så fall skulle være en fantastisk komponist blant dem, er veldig liten. Det er mange som har drukket mye i de områdene der man har produsert stor musikk.
Kreative mennesker er ofte mer risikovillige
Det er mye som tyder på at spesielt kreative mennesker har en forkjærlighet for rus.
- De veldig kreative er også de som vil ta sjanser, oppleve noe og stimuleres. Så de oppsøker også alkohol og narkotika. Derfor er det overlapp, ifølge Hesse.
- Man eksperimenterer med rusmidler akkurat som man eksperimenterer med kunst, sier forskeren. - Men å drikke gjør deg ikke til kunstner.
Alkoholen fremmer ikke de kreative evnene, forteller Hesse. I hvert fall ikke for de fleste.
Det er snarere motsatt: Man er allerede kreativ, og det får den
