Det har i snart 200 år vært en konfliktlinje mellom sportsfiskere og næringsfiskere, der sportsfiskerne opptrer i allianse med enkeltpersoner knyttet til offentlige reguleringsmyndigheter og elveeiere.
Grunneiere i elv og sjø har like store rettigheter til å beskatte villaksen. Før 2007 beskattet sjølaksefiske cirka 60 prosent av villaksen og 40 prosent ble beskattet i elv. Denne fordelingen er nå snudd på hodet før kommende reguleringsperiode.
Norske Sjølaksefiskere (NSF) arbeider for en bærekraftig beskatning av villaksen. En stor del av arbeidet foregår dermed politisk for å sikre villaksen som art og dens leveområder.
I et debattinnlegg på Forskersonen 26. mars svarte Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på en kronikk ført i pennen av forskerne Stine Rybråten, Camilla Brattland og Einar Eythorsson. De satte søkelyset på at nye reguleringer av laksefisket også må ta hensyn til sjølaksefiskernes rettigheter, lokal kunnskap og sosial bærekraft. For å få til det, vil dialog mellom forskning, forvaltning og rettighetshavere til sjølaksefiske være helt sentral, mener forskergruppen. NSF støtter dette synspunktet.
Rotevatns hovedargument for nok en gang å innføre strenge reguleringer i sjølaksefisket er fiske på blandede bestander, bruk av føre- var prinsippet og at overfiske på grunn av sjølaksefiske er en trussel mot de
