Bondebladet
15.02.2024
Det ble en grei avling med mais i fjor ved NMBU, til tross for en krevende vekstsesong. Maisen blandes i fôret til de fleste dyrene i forsøksfjøsene.
To sesonger med dyrking av fôrmais er tilbakelagt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Erfaringene er gode nok til at de kommer til å fortsette med dette, og nylig arrangerte Norsk Landbruksrådgiving et fagmøte om dyrking av fôrmais på universitetet.
- En av erfaringene er at vi tar ut store avlinger på et lite areal, og i motsetning til gras som høstes tre-fire ganger på en sesong, trenger vi bare å høste mais en gang, forteller Simen Bredesen, driftsleder jordbruk ved NMBU.
I 2023 dyrket de fôrmais på 130 dekar. Frøene ble sådd 12. mai og plantene høstet med finsnitter og lagt i plansilo noe forsinket den 12. oktober. Etter en våt september ble høstingen utsatt for å få bedre kjøreforhold, uka før høsting var det to frostnetter. Det førte til at plantene ble for tørre.
- Tørrstoffet lå da på 44 prosent, noe som er for høyt. Vi ønsker at det ligger på 30-35 prosent for å oppnå høyere andel fordøyelige fibre. Vi hadde også litt utfordringer med at maisen var så tørr at noe av det blåste av sted under legging i silo. Melkekyrne får nå rundt 40 prosent mais i grunnmiksen, men dette har variert fra 20 og helt opp til 60 prosent, sier han.
Høyere avling
Når man sammenligner ensilert mais med gras, har det både sine fordeler og ulemper. På Ås fikk de i fjor en avling med snitt på 1400 kilo tørrstoff per dekar med mais, mot 1100 kilo på gras. Ser man på næringssammensetningen
Gå til mediet- En av erfaringene er at vi tar ut store avlinger på et lite areal, og i motsetning til gras som høstes tre-fire ganger på en sesong, trenger vi bare å høste mais en gang, forteller Simen Bredesen, driftsleder jordbruk ved NMBU.
I 2023 dyrket de fôrmais på 130 dekar. Frøene ble sådd 12. mai og plantene høstet med finsnitter og lagt i plansilo noe forsinket den 12. oktober. Etter en våt september ble høstingen utsatt for å få bedre kjøreforhold, uka før høsting var det to frostnetter. Det førte til at plantene ble for tørre.
- Tørrstoffet lå da på 44 prosent, noe som er for høyt. Vi ønsker at det ligger på 30-35 prosent for å oppnå høyere andel fordøyelige fibre. Vi hadde også litt utfordringer med at maisen var så tørr at noe av det blåste av sted under legging i silo. Melkekyrne får nå rundt 40 prosent mais i grunnmiksen, men dette har variert fra 20 og helt opp til 60 prosent, sier han.
Høyere avling
Når man sammenligner ensilert mais med gras, har det både sine fordeler og ulemper. På Ås fikk de i fjor en avling med snitt på 1400 kilo tørrstoff per dekar med mais, mot 1100 kilo på gras. Ser man på næringssammensetningen
