Like sikkert som at sol og mygg preger landets avisforsider i juni, kommer Enovas pressemelding om kutt i støtteordninger fra høsten av.
«Enova - støtter ikke de tiltakene vi vet vi trenger når vi trenger dem som mest». Hadde ikke vært mye til slagord det, for statlige Enova som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet.
Men sannheten er jo at de tiltakene vi trenger at folk gjør, og som vil frigjøre og tilføre mest energi, ikke er verdige støtte når vi faktisk gjør dem.
Det var dette med høna og egget da. For når vi støtter tiltak for å få opp volumet, er det da lurt å kutte støtten med en gang det fungerer - eller glemmer vi da helt det overordnede målet?
At strømpris og nettleie varierer er en ting, men Enovatilskuddet bør gi trygge rammer, gode og stabile støtteordninger og ikke minst forutsigbarhet for forbruker.
Ønsker vi oss virkelig en klimasatsing som får motorstopp på annenhver stasjon, eller kan det være at det lønner seg med en jevn, rolig og forutsigbar tur der man i alle fall slipper å
