BUSKAP
24.05.2024
I forskningsprosjektet Fremtidens fôrsystem har vi funnet potensial for stor utslippsreduksjon fra landbruket, Løsningen er bruk av tilgjengelig teknologi til å ta bedre vare p fôret.
kalla mol 141maendringer blir otte de enkle- løsningene under. vurdert. Nyere forskning har kastet lys pa an relativt °versert lesning - ved a lagre dyref6r bedre kan Norge kutte COe-utslippene med imponerende 100 000 tonn ark). Dette er ikke bare en drope i havet,. det tilsvarer C p.rd,sent aN,
regjeringens totale mal for kutt i jordbrukssektoren_ Dat internasjonale potensialet er enormt.
Ny kunnskap
En livslapsanaNise utfart av NI810 viser at det er stort potensial til å
redusere klirnaavtrykket til tiår ved kullled svinn. Dette karl man enkelt oppna gjennom kjent taknO1Ogi. Ved a redusere fårtapet under lagring fira 15 til 6 pro-sent
reduserer man klirnaavtrytkket bl fOret betydelig. 'feige forskning fra NM1311J og fra Sveriges lantbm kstinivereffet (SLU) er dette farskjellen i svinn ved a ga fra en
god plansilo til en god rundball. Alt som skal til er god bruk av
etablert ruplclballteknoli.
Hva er potensialet i Norge?
Ved å ga fra t5 til 5 prosent rorrin redtrserer tinn klirr avtrykket til faret med ca. 0,1 kg CO-ekvivalenter pr_ filrenhet. I Norge dyrkes og lagres om lag 2 1150 rnillioner
Gå til medietregjeringens totale mal for kutt i jordbrukssektoren_ Dat internasjonale potensialet er enormt.
Ny kunnskap
En livslapsanaNise utfart av NI810 viser at det er stort potensial til å
redusere klirnaavtrykket til tiår ved kullled svinn. Dette karl man enkelt oppna gjennom kjent taknO1Ogi. Ved a redusere fårtapet under lagring fira 15 til 6 pro-sent
reduserer man klirnaavtrytkket bl fOret betydelig. 'feige forskning fra NM1311J og fra Sveriges lantbm kstinivereffet (SLU) er dette farskjellen i svinn ved a ga fra en
god plansilo til en god rundball. Alt som skal til er god bruk av
etablert ruplclballteknoli.
Hva er potensialet i Norge?
Ved å ga fra t5 til 5 prosent rorrin redtrserer tinn klirr avtrykket til faret med ca. 0,1 kg CO-ekvivalenter pr_ filrenhet. I Norge dyrkes og lagres om lag 2 1150 rnillioner
