Nettverk
05.06.2018
Liv Beate Eidem (34) har aldri mistrivdes så mye som da hun gikk første året på elektro på videregående. Nå vil den erfarne elektrikeren hindre at andre jenter opplever noe lignende i de mannsdominerte miljøene.
Energibunten fra Trondheim har en vilje og et pågangsmot som slår gnister, og det er ingen tvil om at hun elsker yrket sitt. Engasjementet sprer seg til dem hun møter, men i det siste har Liv Beate Eidem kjent på faren for å bli utbrent. Det er ikke så enkelt å være fulltidsstudent på Trondheim fagskole, småbarnsmor og drive nettverket «Kvinner i teknikk og håndverk» på fritiden. Målet er å få organisasjonen til å vokse til å bli landsdekkende, og da må det vilje og offentlige midler til. Men dette er ikke gjort over natten, og i mellomtiden er det flere jenter som kan ende som hakkekyllinger.
Denne praten starter i bilen fra Trondheim sentrum og opp til Byåsen der fagskolen ligger. Dagen før kom en nettverksvenninne med en karakteristisk beskrivelse av Liv Beate som ja-menneske. En trio var i Oslo i forbindelse med en kvinnekonferanse, og ble stående foran en dykkebutikk. To av dem ble enige om å melde seg på et dykkekurs, mens Liv Beate sto et stykke unna og fikk slengt over spørsmålet:
- Blir du med?
- Ja, lød svaret på refleks, uten at hun var klar over hva hun ble spurt om.
- Jeg ble med på impuls, for jeg likte å snorkle. Men usikkerheten meldte seg da jeg kom under vann og ble redd for at det skulle skje noe med utstyret. Dette kan skyldes at jeg en gang fikk ei stor badematte over hodet i bassenget , og slet med å komme meg opp i luften.
Det hender med andre ord at elektrikeren tar seg vann over hodet, men la oss se litt mer på hvordan det hele startet.
BYGGET OG KLATRET. Liv Beate Eidem vokste opp på gård i Ytre Agdenes, vest for Trondheim, som den midterste av tre søsken. Familien hadde kufjøs, kalver, griser, fasaner, hund og katt. Som liten så hun ikke for seg noe yrke, men det måtte bli noe praktisk. Den aktive jentungen bygget hytter og klatret i fjellet, og er glad for at hun fikk være med på hele prosessen på gården.
- Du skal vite at kotelettene ikke kommer fra butikken, men fra grisen.
Med all den energien var det ingen tvil om at jenta egnet seg til å drive idrett, og Liv Beate har spilt fotball i alle år. Som voksen
Les opprinnelig artikkelDenne praten starter i bilen fra Trondheim sentrum og opp til Byåsen der fagskolen ligger. Dagen før kom en nettverksvenninne med en karakteristisk beskrivelse av Liv Beate som ja-menneske. En trio var i Oslo i forbindelse med en kvinnekonferanse, og ble stående foran en dykkebutikk. To av dem ble enige om å melde seg på et dykkekurs, mens Liv Beate sto et stykke unna og fikk slengt over spørsmålet:
- Blir du med?
- Ja, lød svaret på refleks, uten at hun var klar over hva hun ble spurt om.
- Jeg ble med på impuls, for jeg likte å snorkle. Men usikkerheten meldte seg da jeg kom under vann og ble redd for at det skulle skje noe med utstyret. Dette kan skyldes at jeg en gang fikk ei stor badematte over hodet i bassenget , og slet med å komme meg opp i luften.
Det hender med andre ord at elektrikeren tar seg vann over hodet, men la oss se litt mer på hvordan det hele startet.
BYGGET OG KLATRET. Liv Beate Eidem vokste opp på gård i Ytre Agdenes, vest for Trondheim, som den midterste av tre søsken. Familien hadde kufjøs, kalver, griser, fasaner, hund og katt. Som liten så hun ikke for seg noe yrke, men det måtte bli noe praktisk. Den aktive jentungen bygget hytter og klatret i fjellet, og er glad for at hun fikk være med på hele prosessen på gården.
- Du skal vite at kotelettene ikke kommer fra butikken, men fra grisen.
Med all den energien var det ingen tvil om at jenta egnet seg til å drive idrett, og Liv Beate har spilt fotball i alle år. Som voksen
