Norsk Skogbruk
30.08.2022
Andreas Brunner har jobbet med forskning på lukkede hogster i over 30 år. Interessen har alltid gått opp og ned, men ikke som nå. Nå ser det ut som en trend har etablert seg - både ute og hjemme. Men bransjen mangler kunnskap og kompetanse. Brunner bidrar med det han kan.
Det startet da jeg kom til Umeå og traff svenskenes nestor på området Lars Lundqvist i 1986. Han var bledningsspesialist i en tid da det nærmest var forbudt i Sverige, forteller professor ved NMBU Andreas Brunner om sitt første møte med denne hogstformen. Da var han student ved universitetet i München og på jakt etter en masteroppgave. Den ble riktignok på noe helt annet - nemlig energiskoger av pil, men bledningsskogfrøet var sådd.
Slik ble det mer fokus på området da doktorgraden skulle skrives i München, med utgangspunkt i blandingsskogene i Alpene, der lukkede hogster var en naturlig hogstform.
- Bledning er en systematisk hogstform som ble utviklet i Sveits og grenseområdet til Frankrike. Der har de et fagmiljø som har utviklet akademisk kompetanse på området over tid. De fineste eksemplene på bledningsskogbruk så jeg i Sveits, minnes Brunner fra tiden med doktorgraden. Han har også senere hatt befatning med liknende miljøer i Slovenia, landet som besluttet å gå bort fra flatehogst etter krigen og sendte sine folk for utdanning i Sveits.
Etter endt doktorgrad i München gikk veien for Brunner inn i den tyske statskogsadministrasjonen i Baden-Württemberg som trainee. Der fikk han utdypet temaet i Schwarzwaldområdet, der bledningspraksis er spesielt utbredt. - Her er det mange små gårdsbruk fordi de har vært utsatt for stadig oppdeling gjennom arv. Og med eiendomsstørrelser på 1,5 hektar blir det automatisk mye gruppehogst og enkelttrær som tas ut. Området har lang praktisk erfaring med formen, fordi det har vært mest fleksibelt å kunne ta ut det man har trengt til enhver tid til for eksempel et fjøs, et hagegjerde eller ved. Men her gjøres det uten den akademiske tilnærmingen som sveitserne har. Slik har jeg fått erfaring med flere systemer, forteller Brunner. Det var også den på tiden tyskerne begynte å omstille skogene sine fra bestandsskogbruk til mer blandingsskoger, etter dårlige erfaringer med monokultur og heftige stormer på 90-tallet. En fase Brunner fikk med seg i statsskogforvaltningen.
Sin erfaring fra Tyskland tok han imidlertid med seg til skoglandet Kanada og vestkystens Vancouver. - Der opplevde jeg store diskusjoner og konflikter og det statlige forskningsinstituttet som jeg samarbeidet med, arbeidet derfor med vekstmodeller på enkelttrenivå som kan simulere lukkede hogster. Min oppgave ble å fremskrive undersjiktet, som var vanskelig å få tak på. Men med lysmålinger fikk jeg simulert dette og med hele modellen ble det mulig å fremskrive flersjikt
Gå til medietSlik ble det mer fokus på området da doktorgraden skulle skrives i München, med utgangspunkt i blandingsskogene i Alpene, der lukkede hogster var en naturlig hogstform.
- Bledning er en systematisk hogstform som ble utviklet i Sveits og grenseområdet til Frankrike. Der har de et fagmiljø som har utviklet akademisk kompetanse på området over tid. De fineste eksemplene på bledningsskogbruk så jeg i Sveits, minnes Brunner fra tiden med doktorgraden. Han har også senere hatt befatning med liknende miljøer i Slovenia, landet som besluttet å gå bort fra flatehogst etter krigen og sendte sine folk for utdanning i Sveits.
Etter endt doktorgrad i München gikk veien for Brunner inn i den tyske statskogsadministrasjonen i Baden-Württemberg som trainee. Der fikk han utdypet temaet i Schwarzwaldområdet, der bledningspraksis er spesielt utbredt. - Her er det mange små gårdsbruk fordi de har vært utsatt for stadig oppdeling gjennom arv. Og med eiendomsstørrelser på 1,5 hektar blir det automatisk mye gruppehogst og enkelttrær som tas ut. Området har lang praktisk erfaring med formen, fordi det har vært mest fleksibelt å kunne ta ut det man har trengt til enhver tid til for eksempel et fjøs, et hagegjerde eller ved. Men her gjøres det uten den akademiske tilnærmingen som sveitserne har. Slik har jeg fått erfaring med flere systemer, forteller Brunner. Det var også den på tiden tyskerne begynte å omstille skogene sine fra bestandsskogbruk til mer blandingsskoger, etter dårlige erfaringer med monokultur og heftige stormer på 90-tallet. En fase Brunner fikk med seg i statsskogforvaltningen.
Sin erfaring fra Tyskland tok han imidlertid med seg til skoglandet Kanada og vestkystens Vancouver. - Der opplevde jeg store diskusjoner og konflikter og det statlige forskningsinstituttet som jeg samarbeidet med, arbeidet derfor med vekstmodeller på enkelttrenivå som kan simulere lukkede hogster. Min oppgave ble å fremskrive undersjiktet, som var vanskelig å få tak på. Men med lysmålinger fikk jeg simulert dette og med hele modellen ble det mulig å fremskrive flersjikt
