Fagpressenytt

For noen dager siden var jeg med på en vandring i mitt nærmiljø, der formidleren stilte oss spørsmål underveis som skulle få oss til å undre. Til info så heter de Undring.
Det første spørsmålet var «er dette natur?». Vi sto midt i en beplantet park med noe vill natur rundt oss. Det satte i gang tankene. Hvor går egentlig skillet? Mellom det plantede og det som bare har kommet av seg selv. Mellom det kontrollerte og det som lever sitt eget liv.
Vi gikk fra sted til sted, og ble stilt spørsmål som skulle få oss til å undre. Jeg følte meg nesten frelst der jeg gikk. Hvor vakkert det er når man virkelig legger merke til det som er rundt deg. Hvordan alt henger sammen. Hvor mye som skjer samtidig uten at man tenker over det til vanlig.
Denne tiden av året er som å se en nyfødt unge for første gang. Det er nytt liv overalt. Fuglene synger, sevja stiger, og det lysegrønne ligger som et slør over trærne. Du kjenner det i lufta før du ser det. At noe er i ferd med å våkne.
Det er også nå naturen smaker på sitt beste. Ikke tungt og modent, men friskt og grønt. Smaker og lukter som varer kort tid før de forsvinner igjen. Granskuddene er fortsatt myke og milde. Almfrøene henger tett i klasene før vinden tar dem. Korsknapp dukker opp der det er grønt med en tydelig myntearoma.
Denne utgavens rett er en drink med noe attåt. En skogsdrink med korsknapp og granskudd, servert med friterte almfrø ved siden av. Ikke fordi alt må sankes og brukes til noe hele tiden, men fordi det er fint å spise noe akkurat når naturen tilbyr det. Fordi sesonger også handler om