Dagens avtale mellom TV 2 og staten går ut ved nyttår. Den nye avtalen vil gjelde fram til 31. desember 2019, og det er fritt opp til mediebedrifter både i Norge og utlandet å søke.
I utlysningen fjernes blant annet dagens krav om sendinger for barn/ungdom, krav om nynorsk, og om at allmennkringkasteren skal bidra til å støtte norsk film- og TV-produksjon.
Enklere å søke
De eneste kravene til innhold som beholdes, er at kanalen skal ha egen nyhetsproduksjon og daglige nyhetssendinger, samt at kanalens hovedkontor skal ligge i Bergen. Det følger ikke statsstøtte med den nye avtalen.
- Vi fjerner kravene som ligger i dagens avtale for å gjøre det enklere for dem som vil søke på denne utlysningen. Dette fordi vi ser at folks TV-vaner har endret seg. Det er ikke alle som ser på lineær TV lenger, og dette kommer til å endre seg, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til TV 2.
Midlertidig avtale
Hun understreker at det er viktig med en allmennkringkaster som er et alternativ til, og som konkurrerer med, NRK. Hun understreker at treårsavtalen er midlertidig og at regjeringen vil komme tilbake med en framtidig modell for en kommersiell allmennkringkaster. Det følger ikke statlige penger med avtalen.
For Arbeiderpartiet er ikke dette godt nok. Arild Grande sier seg glad for at Bergen og nyhetsproduksjon er ivaretatt, men sier at vesentlige elementer i allmennkringkastingen forsvinner nå.
- Vi vet at norsk film og TV-bransje er i en fin utvikling. Dette vil bremses når kravet om å bidra til produksjoner fjernes. Barn og unge har et stadig mer marginalisert tilbud. Når kravet om egne sendinger for barn og unge forsvinner, kan vi ende opp med at det bare er NRK som vil stå igjen med et eksklusivt tilbud til barn og unge.
Han mener utlysningen av ny avtale skaper dessuten usikkerhet om hvorvidt det vil være mulig å få på plass en framtidig løsning med kompensasjon for kommersielle allmennkringkastingsforpliktelser, slik Stortinget har bedt om.
- Det kan være at ESA vil protestere ettersom regjeringen med dette fjerner mye av grunnlaget for at kringkasteren kan kalles en Public Broadcaster, sier Grande.
Arbeiderpartiets Arild Grande. Foto: Glenn Slydal Johansen
