Bok og bibliotek
09.02.2017
Charles Dickens Museum i London er mest av alt en hyllest til forfatterens kone, Catherine. Hun kunne sikkert ha trengt det, for etter 22 år og ti barn kastet Dickens henne på dør og erstattet henne med en attenårig skuespillerinne, Ellen Ternan.
Charles Dickens fremstår for britene - og kanskje for oss nordmenn også - som selve hjemmets dikter. Det trygge, varme, barnerike, viktorianske hjemmet der alle var glade i hverandre; pater familias regjerte med fast, skjønt kjærlig hånd; krinolinene raslet og plumpuddingen med kristtorn kom på bordet hver jul. Motsatsen mot den farefulle verdenen ute i Londons smogfylte gater, hvor røverbaner herjet, fattige småbarn sultet, gjeldsfengslet truet, og «falne» kvinner gikk en dyster skjebne i møte.
Virkeligheten var selvsagt ikke helt sånn. Det vil si: Til å begynne med var den sannsynligvis det. Dickensbiografiene er enige om at hans første år som gift mann faktisk var omtrent så idylliske som myten tilsier. Charles var det sjarmerende midtpunktet i familien og vennekretsen - spirituell, varm og gjestfri, gjerne iført en fargerik vest og med en jakke med velsittende snitt. Han var svært nøye på hvordan han kledde seg. Litt vel utstudert, var det noen som hvisket i krokene; han var jo «oppkomling».
Hviskingen var diskret, for han var lett å like. Den fremgangsrike forfatteren var superkjendis i Storbritannia allerede da han var tidlig i 20-årene etter sin første bok, «Sketches by Boz» (ingen roman, men en samling journalistiske øyeblikkbilder fra samtiden) og enda mer etter den pikareske, komiske romanen The Pickwick Papers. Dickens var midtpunktet i familie- og vennekretsen, han lekte med ungene og de elsket ham. De voksne kunne bli rørt til tårer n
Gå til medietVirkeligheten var selvsagt ikke helt sånn. Det vil si: Til å begynne med var den sannsynligvis det. Dickensbiografiene er enige om at hans første år som gift mann faktisk var omtrent så idylliske som myten tilsier. Charles var det sjarmerende midtpunktet i familien og vennekretsen - spirituell, varm og gjestfri, gjerne iført en fargerik vest og med en jakke med velsittende snitt. Han var svært nøye på hvordan han kledde seg. Litt vel utstudert, var det noen som hvisket i krokene; han var jo «oppkomling».
Hviskingen var diskret, for han var lett å like. Den fremgangsrike forfatteren var superkjendis i Storbritannia allerede da han var tidlig i 20-årene etter sin første bok, «Sketches by Boz» (ingen roman, men en samling journalistiske øyeblikkbilder fra samtiden) og enda mer etter den pikareske, komiske romanen The Pickwick Papers. Dickens var midtpunktet i familie- og vennekretsen, han lekte med ungene og de elsket ham. De voksne kunne bli rørt til tårer n
