NFF-magasinet
15.12.2020
Ei tynn maske av plastikk kan beskytte den ene mot et voldsomt ubehag. For den andre kan den bli ei dødsfelle.
Den ser ikke pen ut, den lysebrune, gjennomsiktige plasthetta jeg er i ferd med å tre over hodet. Det oppleves som feil, noe man ikke bør gjøre. Med spyttemaska tredd over hodet viskes verden utenfor litt ut. Jeg har ikke lenger helt kontroll på hvor de andre i rommet befinner seg. Maska, som matcher min egen hudfarge og fordreier trekkene mine til noe mindre menneskelig, er et av tiltakene regjeringa går inn for. Nå kommer noen sterke advarsler.
- Ikke løsningen
- Jeg er glad i kollegene mine, og jeg ønsker ikke at noen skal bli spytta på, sier høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus), Karianne Hammer.
Hun har selv jobbet 16 år i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Her var hun vitne til at kolleger ble både slått, spyttet på og fikk avføring kastet på seg. Spyttemaske er likevel ikke løsningen, mener Hammer, som peker på at mange enheter er under innsparinger som medfører lavere bemanning ute på avdelingene.
- Det er forståelig at slitne ansatte som har vært underbemannet i lang tid ønsker å beskytte seg mot utagering som spytt fra innsatte, sier Hammer.
- Grunnlaget for bruk av tvang baserer seg ofte på den enkelte ansattes vurderinger. Ansatte med lav stresstoleranse vil lettere ta uheldige beslutninger. Fokuset må rettes til den bakenforliggende årsaken til atferden. Først da kan man forhindre problemet, sier Hammer.
Mangler tall
Spyttemaskene er ett av flere forslag til endringer i straffegjennomføringsloven som for tida er til behandling i Stortinget. Regjeringa vil ha spyttemasker, i forslaget kalt «spyttbeskyttere», inn i fengslene. De omtaler maskene som et mindre inngripende tvangsmiddel, i likhet med håndjern, bodycuff og transportjern.
Men hvilket faktagrunnlag bygger de på? Justis- og beredskapsdepartementet baserer seg på tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgen, om stort opplevd ubehag og smittefare forbundet med spytting, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad til NFF-magasinet. Formålet er å verne de ansatte mot dette. Hun viser til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin opptelling for januar-september 2019, som avdekket 52 hendelser der innsatte spyttet eller truet med å spytte. Til NFF-magasinet melder KDI at de likevel ikke har noen oversikt som viser om fenomenet har økt. De har heller ikke noe faktagrunnlag som t
Les opprinnelig artikkel- Ikke løsningen
- Jeg er glad i kollegene mine, og jeg ønsker ikke at noen skal bli spytta på, sier høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus), Karianne Hammer.
Hun har selv jobbet 16 år i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Her var hun vitne til at kolleger ble både slått, spyttet på og fikk avføring kastet på seg. Spyttemaske er likevel ikke løsningen, mener Hammer, som peker på at mange enheter er under innsparinger som medfører lavere bemanning ute på avdelingene.
- Det er forståelig at slitne ansatte som har vært underbemannet i lang tid ønsker å beskytte seg mot utagering som spytt fra innsatte, sier Hammer.
- Grunnlaget for bruk av tvang baserer seg ofte på den enkelte ansattes vurderinger. Ansatte med lav stresstoleranse vil lettere ta uheldige beslutninger. Fokuset må rettes til den bakenforliggende årsaken til atferden. Først da kan man forhindre problemet, sier Hammer.
Mangler tall
Spyttemaskene er ett av flere forslag til endringer i straffegjennomføringsloven som for tida er til behandling i Stortinget. Regjeringa vil ha spyttemasker, i forslaget kalt «spyttbeskyttere», inn i fengslene. De omtaler maskene som et mindre inngripende tvangsmiddel, i likhet med håndjern, bodycuff og transportjern.
Men hvilket faktagrunnlag bygger de på? Justis- og beredskapsdepartementet baserer seg på tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgen, om stort opplevd ubehag og smittefare forbundet med spytting, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad til NFF-magasinet. Formålet er å verne de ansatte mot dette. Hun viser til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin opptelling for januar-september 2019, som avdekket 52 hendelser der innsatte spyttet eller truet med å spytte. Til NFF-magasinet melder KDI at de likevel ikke har noen oversikt som viser om fenomenet har økt. De har heller ikke noe faktagrunnlag som t


































































































