Magasinet Forskningsetikk
27.02.2023
Hvor etisk er det å forske på hvordan man kan påvirke folks valg? Og kan enkle metoder for påvirkning fjerne fokus fra det som virkelig kreves?
Nudging, eller «dulting» på norsk, har blitt en trend. Det handler om å gjøre visse valg mer åpenbare, uten at man tar bort andre muligheter: Man kan dulte folk i retning av sunnere kosthold (grønnsaker mer synlig tilgjengelig i butikkene), mer aktivitet (dele ut skrittellere) eller bedre miljøvalg (svanemerking av produkter).
To av nestorene på feltet, professorene Richard Thaler og Cass Sunstein, kom med boken Nudge i 2008. De beskriver dulting som å hjelpe folk slik at de, ut fra sin egen vurdering, får det bedre («to do good for people as judged by themselves»). Thaler fikk nobelprisen i økonomi i 2017 for sin forskning på feltet.
Prinsippene var slett ikke nye. De har vært benyttet både i dagliglivet (vekkerklokke) og i propaganda og reklame i lange tider. Det nye var den vitenskapelige forståelsen av hva som styrer menneskelige valg. Ved å forske på ulike måter å tilrettelegge valg på, kalt valgarkitektur, kunne forskerne forstå mer av hva som spiller inn når vi må ta valg.
Folk er ikke kalkulatorer
Fredrik Svardal Færevaag, høgskolelektor ved Kristiania, forklarer at dulting særlig er studert innen atferdsøkonomien, et felt som kombinerer psykologi og økonomi. Dette er vitenskapen om hvordan individer foretar valg og økonomiske beslutninger i praksis.
- Det kom en systematisk kritikk av rådende økonomisk normativ teori: Folk tenker rasjonelt økonomisk og handler ut fra dette. Hvis et alternativ er skadelig for deg, vil du ifølge økonomisk teori unngå det. Men så kommer blant andre Kahneman (se faktaboks) og Thaler inn og sier at nei, folk er ikke kalkulatorer, de er tenkende, følende vesener og tar valg ut fra mange ulike parametere.
Dulteforsøk har for eksempel vist følgende: Vi velger helst det første alternativet på en liste, og det mellomste av tre alternative pengesummer til en donasjon. Vi ønsker å velge det andre velger, og vi vil heller spare penger i morgen enn i dag.
- Vi gjør systematiske feil. Folk gjør irrasjonelle valg i hopetall, og det kan vi forskere predikere, forklarer Færevaag.
Kunnskapen er nyttig for de som ønsker å forstå menneskelig psykologi og forutse atferd, men den kan også utnyttes av kommersielle interesser eller myndigheter for å lede oss i ønsket retning.
En eksportartikkel
I Storbritannia ble dulte-enheten Behavioral Insights Team (BIT) opprettet i 2010. De gjør forsøk og gir råd om god valgarkitektur. Selskapet har nå 200 ansatte, og konseptet har blitt en eksportartikkel. Det har avstedkommet en del spørsmål, blant annet i Nederland. Der har alle departementer gått sammen om sitt BIT-NL for å øke kunnskap om og bruk av dulting.
I artikkelen «The Netherlands: Government Sp
Les opprinnelig artikkelTo av nestorene på feltet, professorene Richard Thaler og Cass Sunstein, kom med boken Nudge i 2008. De beskriver dulting som å hjelpe folk slik at de, ut fra sin egen vurdering, får det bedre («to do good for people as judged by themselves»). Thaler fikk nobelprisen i økonomi i 2017 for sin forskning på feltet.
Prinsippene var slett ikke nye. De har vært benyttet både i dagliglivet (vekkerklokke) og i propaganda og reklame i lange tider. Det nye var den vitenskapelige forståelsen av hva som styrer menneskelige valg. Ved å forske på ulike måter å tilrettelegge valg på, kalt valgarkitektur, kunne forskerne forstå mer av hva som spiller inn når vi må ta valg.
Folk er ikke kalkulatorer
Fredrik Svardal Færevaag, høgskolelektor ved Kristiania, forklarer at dulting særlig er studert innen atferdsøkonomien, et felt som kombinerer psykologi og økonomi. Dette er vitenskapen om hvordan individer foretar valg og økonomiske beslutninger i praksis.
- Det kom en systematisk kritikk av rådende økonomisk normativ teori: Folk tenker rasjonelt økonomisk og handler ut fra dette. Hvis et alternativ er skadelig for deg, vil du ifølge økonomisk teori unngå det. Men så kommer blant andre Kahneman (se faktaboks) og Thaler inn og sier at nei, folk er ikke kalkulatorer, de er tenkende, følende vesener og tar valg ut fra mange ulike parametere.
Dulteforsøk har for eksempel vist følgende: Vi velger helst det første alternativet på en liste, og det mellomste av tre alternative pengesummer til en donasjon. Vi ønsker å velge det andre velger, og vi vil heller spare penger i morgen enn i dag.
- Vi gjør systematiske feil. Folk gjør irrasjonelle valg i hopetall, og det kan vi forskere predikere, forklarer Færevaag.
Kunnskapen er nyttig for de som ønsker å forstå menneskelig psykologi og forutse atferd, men den kan også utnyttes av kommersielle interesser eller myndigheter for å lede oss i ønsket retning.
En eksportartikkel
I Storbritannia ble dulte-enheten Behavioral Insights Team (BIT) opprettet i 2010. De gjør forsøk og gir råd om god valgarkitektur. Selskapet har nå 200 ansatte, og konseptet har blitt en eksportartikkel. Det har avstedkommet en del spørsmål, blant annet i Nederland. Der har alle departementer gått sammen om sitt BIT-NL for å øke kunnskap om og bruk av dulting.
I artikkelen «The Netherlands: Government Sp
