Fagpressenytt

I et barnesentert samfunn som Norge er det et mysterium at barns deltakelse og engasjement fortsatt er en torn i øyet for norske barnevernmyndigheter. Selv om barn har sterke og klare rettigheter, formulert i lovverk og i grunnloven, i tråd med barnekonvensjonen (som er nasjonal lov i Norge), har forskningen kontinuerlig rapportert om alvorlige mangler. Erfaringseksperter har gjentatte ganger kritisert mangel på barns involvering og deltakelse i et bredt spekter av barnevernsområder, som for eksempel omsorgsovertagelse, institusjon, og, samvær.

FNs komité for barnets rettigheter kritiserte Norge i 2018 for mangel på respekt for barnets mening i sine avsluttende observasjoner om Norge. Det ble anbefalt å øke innsatsen for å bedre barnets rett til å bli hørt (2018 s. 4).

Problemene med manglende medvirkning for barn innebærer at barn ikke blir informert om hva som foregår; barn blir ikke hørt; barn blir ikke snakket med - eller de blir snakket med om ikke-relevante forhold; deres synspunkter blir ikke innhentet - eller deres synspunkter tillegges ikke vekt.

Det er også et problem at beslutningstakere typisk ikke begrunner hvorfor barn ikke er involvert. Det kan være gode grunner for at et barn ikke blir konsultert, men det kan ikke være tvil om at fagpersoner og beslutningstakere må begrunne hvorfor barn ekskluderes.

For eksempel, i en analyse av saker om barnevernsadopsjon i syv land, er det forståelig at en dommer legger til grunn at en baby ikke blir hørt fordi babyen er for ung. Den begrunnelsen gir imidlertid ikke mening å si at en 10-åring er for ung uten nærmere begrunnelse (se Helland, KriÅ & Skivenes, under arbeid).

Mangelen på ivaretagelse av barns rettigheter fikk nylig Stortinget til å pålegge regjeringen å «sikre at forslagene til ny barnevernslov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv» (Beslutning 637 av 28. mai 2020).

En barnevernsordning

Norge er ikke alene om å krenke barns deltakerrettigheter - tvert imot er det mange europeiske land som har lignende problemer og ofte er situasjonen enda mer nedslående i andre land, se for eksempel Kriz et al. (under publisering).

Forskningslitteraturen identifiserer en blanding av strukturelle og individuelle faktorer som forklarer den problematiske situasjonen, se dette for en oversikt. Det trengs mer forskning og kunnskap om disse faktorene, men det er også nødvendig å finne løsninger.

Engelske familiedomstoler er banebrytende i sin barnesentrerte orientering og forbilledlige på grunn av Children's Guardian ordningen.

Marit Skivenes

Løsningen jeg har i tankene er å se til England og deres familiedomstoler, og det er kanskje overraskende siden d