Per Erik Solem på kontoret sitt i Nova. Han ser interessante utviklingstrekk i folks vilje til å stå i jobben også ut over 67 år. (Foto Ulf Peter Hellstrøm)
Forskeren forteller at barometeret avdekker en lyst blant rundt halvparten av de yrkesaktive i undersøkelsen til å stå i jobben også etter fylte 67 år.
Solem har sett nærmere på det seniorpolitiske barometeret og spørsmål som har med aldersgrensene å gjøre, både blant yrkesaktive og ikke minst blant ledere. Forskerens interesse er utløst av debattene og lovendringene om aldersgrenser. Den øvre aldersgrensen ble hevet i fjor ved at oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven ble oppjustert fra 70 til 72 år.
Greie aldersgrenser
- De første inntrykkene fra tallmaterialet etter endringen i 2015 er at hevede aldersgrenser ikke synes å skape store problemer. Vi ser ikke så tydelige spor av endringene så langt. Det kan også skyldes at det rett og slett ikke er så mange arbeidstakere som står i jobben helt frem til aldersgrensen, sier Solem.
- Tenker du nå på virkningene blant ledere eller yrkesaktive? - Først og fremst blant ledere, sier Solem. Et lite flertall på 54 prosent blant lederne sier at økte aldersgrenser ikke spiller noen rolle. 30 prosent sier at høyere aldersgrenser er en ulempe, mens 14 prosent av lederne sier det er en fordel.
Solem forteller at det er ganske små variasjoner mellom bransjene i synet på aldersgrensene. De minst positive bransjene til økte aldersgrenser er bygg og anlegg samt hotell- og restaurantnæringen, mens tjenesteyting, transport og i en viss grad industrien er noe mer positiv. Men forskjellene er ganske små, understreker Nova-forskeren.
Økt trygghet for seniorene
Per Erik Solem tilføyer at det kan være interessant å følge med på de mer langsiktige virkningene av endringene i aldersgrensene, også i seniorpolitisk barometer i de kommende årene. - Kan det være at hevede aldersgrenser gir yrkesaktive et signal om at man har bruk for arbeidskraft som også har passert de 70 år? Slike indirekte virkninger kan i så fall smitte nedover i aldersklassene også. De som er litt yngre, kan få følelsen av at de ikke beveger seg så nær en grense der de blir oppfattet som unyttige i arbeidslivet, sier Solem. Han har fulgt det årlige seniorpolitiske barometeret helt siden starten i 2003.
Solem har også sett på de lederne som har ansatte over 67 år. De utgjør riktignok bare en tredjedel av de rundt 750 lederne som er med i Ipsos MMIs spørreundersøkelse. Men i denne gruppen sier ledere noe oftere at de har problemer med folk som ikke vil slutte. Her finnes samtidig litt flere ledere enn i det store utvalget, som ønsker seg eldre som fortsetter ut over aldersgrensen. Og her finnes litt flere ledere som ser det som en fordel at eldre kan stå lenger i arbeid.
Positive reaksjoner
- Blant de yrkesaktive sier halvparten (51 prosent) at de er positive til at aldersgrensen er hevet til 72 år. De over 60 og de under 25 år er de mest positive, altså de yngste og de eldste - Hvorfor? - Man kan spekulere på mange faktorer. De yngste tror jeg er mer preget av en individualistisk kultur med vekt på frihet til å velge. Blant de eldste er det mange som har stått lenge i arbeid, som trives med det og som derfor har lyst til å fortsette i arbeid, sier Solem.
39 prosent av de yrkesaktive er positive til at aldersgrensen blir hevet til 75 år. Det er en grense som Regjeringen har antydet som et mulig neste skritt. Det er litt flere som er positive enn negative, men her må vi også si at det er mange som ikke har en bestemt oppfatning.
Vil stå lenger
Seniorpolitisk barometer avdekker også at lysten til å stå lenge i jobben er utbredt blant de yrkesaktive. Når de blir spurt om hvor sannsynlig det er at de vil stå i jobben etter fylte 67 år og fram til den nye aldersgrensen på 72 år, er det noen flere som sier at det er mer sannsynlig at de vil stå i jobb enn de som i dag faktisk står i jobben i denne aldersgruppen.
Og når man spør om ved hvilken alder de helst vil slutte i arbeid, så er det flere som vil fortsette opp til 72 år enn dem som faktisk gjør det i dag. -Det er flere enn før som vil fortsette lenger i arbeid, sier Solem.
Tallene i seniorpolitisk barometer tyder på at halvparten ser for seg å arbeide etter at de har fylt 67 år, og nesten en av fire helt til 72 år, sier Solem.
Fakta
Norsk seniorpolitisk barometer ble utført første gang i 2003 og hvert år siden.
