Blant de som ikke stoler på mediene i den vestlige verden, svarer 67% at de mener mennesker med makt utnytter mediene til å presse sine egne politiske eller økonomiske interesser, istedenfor å representere samfunnet og vanlige folks interesser. Dette synspunktet er sterkest blant de med lavest inntekt og de unge.
Skjerdump, fra undersøkelsen
I mange land, spesielt i USA og Storbritannia blir noen mediehus sett på som partiske, hvor de til stadighet oppmuntrer til en mer polarisert debatt. Andre mediehus kritiseres for å holde informasjon tilbake.
Folk har generelt mer tillit til TV-medier ettersom det betraktes som mindre åpent for manipulering av elektroniske media. Levende bilder og journalister på stedet gir seerne tillit.
Folk stoler minst på sosiale medier. Mange føler feeden blir forurenset med unøyaktig informasjon, ekstreme agendaer og sterke meninger, kanskje oppmuntret av sosiale mediers algoritmer. De skylder også på andre sosiale mediebrukere for å dele historier uten å lese dem først.
Skjerdump, fra undersøkelsen
Viktig å øke kvaliteten
Nic Newman og Richard Fletcher står bak rapporten. De har konkludert med at de endrede økonomiske modellene er med på å senke journalistiske standarder. Intens konkurranse om oppmerksomhet er med på å endre typen historier som blir skrevet, og måten overskrifter er skrevet på, det igjen er med på å villede publikum. Nøyaktighet er ofte det som ofres først når medier kjemper om å være først ute med en nyhet. Publikum har fått med seg disse endringene og har trukket sine egne konklusjoner.
De foreslår et par løsninger for hva mediene selv kan gjøre for å få tilbake tilliten til folket:
For det første må nyhetsmediene ta avstand til informasjon som ikke har gått igjennom profesjonelle kontrollprosesser, det bidrar til å øke kvaliteten på nyhetene, og minimere såkalte "clickbaits" som bidrar til økt irritasjon hos forbrukerne.
For det andre må mediene gjøre en bedre jobb i å skille fakta fra mening og være flinkere til å skille nyhetsbrev fra kommentarer
For det tredje vil et mer representativ media, når det gjelder alder, politikk, økonomiske utsikter og kjønn bidra til å svare på kritikken. De mener det blant annet handler om å innføre større mangfold i redaksjonene.
De mener også disse funnene utgjør et reelt dilemma fra et sosialmedieprespektiv, ettersom folk setter pris på mulighetene og variasjonen som følger med disse plattformene som er utviklet for å oppmuntre til frie utrykk.
- Til syvende og sist må sosiale plattformer finne en bedre balanse enn den som eksisterer i dag om de ikke skal skade sine egne virksomheter. De må jobbe med innholdsskapere, utgivere og faktakontroller for å bedre merke ulike typer innhold, skriver de i den 46 sider lange rapporten.
Norsk studie om troverdighet
Tidligere i høst kom en norsk studie som viste at innholdsmarkedsføring og mange etiske brudd trekker ned medienes troverdighet. Studien Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Mikael Poul Johannesson ved Universitetet i Bergen står bak, viser at det er flere ting som gir negative utslag for folks tillit til mediene. Blant tingene som overrasker Knudsen er at når medier gir støtte til et parti, så slår dette negativt ut. Selv om leserne i utgangspunktet støtter dette partiet.
- Da spiller det ingen rolle hvilken side av politikken mediet har utgangspunkt i, selv om det er forskjeller i utslagene mellom dem som liker partiet og dem som misliker, sa Knudsen i et intervju til Journalisten i september.
Illustrasjonsbilde Foto: Marte Vike Arnesen
