Har du noen gang kommet inn i et undervisningsrom på NTNU og tenkt Oj, her har det skjedd noe siden sist!? Rett som det er opplever de fleste av oss at noen har gjort endringer. Det kan være gode ting, som at en støvete overhead-prosjektor endelig er hentet til de evige jaktmarker. Eller det kan være dårlige ting, som at veggklokken er borte.
De fleste av disse forandringene krever bare litt tilvenning, kanskje ikke en gang det. Men av og til kommer endringer som er vanskelige å takle, og da oppstår en interessant situasjon. Da må man prøve å finne ut hvorfor og hvordan disse endringene skjer, og hvordan man som ansatt kan utøve medvirkning i egen arbeidshverdag. Det har vist seg å være betydelig lettere sagt enn gjort.
Tragikomisk resultat
Mitt konkrete problem handler om lys. Som kunsthistoriker må jeg vise bilder når jeg underviser; uten powerpoint-presentasjoner bryter undervisningen sammen og studentene må sendes hjem. Endringer som påvirker visningsforholdene oppleves derfor som dramatiske. Vi ønsker at lerretet som bildene projiseres på skal ha minst mulig belysning, slik at bildene kommer fint frem. Samtidig m
