Andelen mennesker med overvekt eller fedme øker i nesten alle land. Mye forskning viser at livsstilsbehandling, som anses som grunnpilaren i behandlingen, hjelper lite. Kirurgi er mye mer effektivt. Men det innebærer et inngrep i ellers friske tarmer og en ikke ubetydelig risiko for alvorlige bivirkninger.
De siste par årene har imidlertid en annen behandlingsform seilt opp som et lovende alternativ:
Vektreduserende legemidler.
Fra amfetaminer til diabetesmedisin
Legemidler mot fedme har egentlig eksistert siden 1950-tallet, men har vært forbundet med mange problemer.
De tidlige midlene, som amfetaminer, ga kortvarig vekttap, men hadde alvorlige bivirkninger. Medisiner som kom på slutten av 1990-tallet var heller ikke spesielt gode. Orlistat ga svært beskjedne resultater, mens sibutramin ble trukket fra markedet fordi det var farlig for hjertet.
Men så begynte ting å skje.
På 2000-tallet kom nye diabetesmedisiner med virkestoffet liraglutid. Det ligner på det naturlige hormonet GLP-1 som frigis fra tarmen når vi spiser. Hormonet får kroppen til å skille ut mer insulin. Men ettersom tida gikk, ble det også klart at medisinen hadde en karakteristisk bivirkning:
Pasientene gikk ned i vekt.
Dette fikk forskerne til å lure på om stoffet også kunne brukes til å hjelpe mennesker med fedme, slik at de lettere kan gjennomføre en livsstilsendring.
Beskjeden begynnelse
I 2017 kom resultatene fra en stor studie som viste at liraglutid, i tillegg til å hindre diabetes, ga et gjennomsnittlig vekttap på rundt fem prosent av vekta.
Dette er et ganske beskjedent gjennomsnittlig vekttap, men likevel stort nok til å kunne redusere risikoen for noen av de uheldige helseeffektene som følger med fedme.
I dag kan fedmepasienter i Norge få legemidler med liraglutid på blå resept i Norg


































































































