AddToAny

EgenskaPene til undergrunnsjorda er avgjørende for gjenbruk av graver

EgenskaPene til undergrunnsjorda er avgjørende for gjenbruk av graver
Undergrunnsjorda på mange gravplasser i Norge består av massiv siltig mellomleire eller andre typer masser med svært høyt siltinnhold. Slike materialer er helt uegnede til kistegravfelt og lar seg ikke drenere. Ved masseutskifting er det derfor viktig å velge løsninger som gir optimale nedbrytningsforhold. Mye tyder på at utarbeidede eksempler til masseutskifting, ikke sikrer at en oppnår forhold
...som muliggjør gjenbruk av graver. Ulike dreneringstiltak, som kontaktdrenering har i mange tilfeller vært anbefalt og forsøkt, uten at man har oppnådd ønsket resultat. Følgelig er det nødvendig med masseutskifting for å oppnå egnende forhold for nedbrytning av kister med innhold.



Gravplasser på eldre kirkegårder som ligger på veldrenert, dypt jordsmonn, har som oftest en kombinasjon av disse faktorene som gjør at graver kan gjenbrukes etter 20 til 40 år. Det er svært viktig at det er tilstrekkelig oksygentilgang nede på kistedybden, samtidig som det må være tilstrekkelig fuktighet til å holde i gang biologiske prosesser. I naturlig jordsmonn er det best omsetningsforhold for organisk materiale i det øverste jordlaget, og det avgjørende for funksjonen av kistegravfelt er om det er tilstrekkelig biologisk aktivitet på den dybden i jordsmonnet der en gravlegger kister med lik. Anaerobe forhold gir liten nedbryting av organisk materiale, mens pH, saltinnhold og ikke minst temperaturen er viktige faktorer som påvirker nedbrytningshastigheten (Petersen og Bergersen 2012, Martens et al. 2012, se også Gulden 2014). Det som anses å være gode bevaringsforhold for kulturminner er altså det motsatte av det man ønsker å legge til rette for på gravplasser for kistegraver.



Kravspesifikasjoner

Det er utarbeidet ulike forslag til kravspesifikasjon for masser til erstatning for problematiske, stedegne masser på gravlunder (Moe 2011, Stople 2011). Felles for disse er at det er brukt svært grove masser. Det løser åpenbart problemene med at vann blir stående i jordsmonnet.

Massene som er brukt av Stople (2011) er beskrevet som bærelagsmasser, 0-22 mm.

Teksturen av slike masser er i en jordsmonnssammenheng (Sveistrup og Njøs 1984) å betrakte som grusrik grovsand, der 65-88 prosent av massen består av partikler større enn 2 mm. Slike masser har nærmest ingen vannlagringsevne og vil ikke gi noen form for biologisk aktivitet i dypereliggende lag. Det kan være noen røtter som følger soner med finmateriale nedover i slike masser. Det som likevel kan berge slike konstruksjoner er nedbøroverskudd og stadig tilførsel av fuktighet. Når slike undergrunnsmasser blir kombinert med et jordlag på toppen, der en skal forsøke å etablere et plantedekke, vil det lett bli en kombinasjon av tørkestress i nedbørfattige perioder. I nedbørrike perioder oppstår overmetning og hengende vann. Slike forhold ble også observert på et felt på Tiller i Trondheim, der man hadde brukt masser av grusholdig siltig grovsand

(Bilde 1). Massene av grusholdig siltig grovsand var komprimert og svært vanskelige å grave med håndredskap, og hadde ingen rotutvikling.



På Tiller hadde det opprinnelig vært et topplag på 10 cm tykkelse av vekstjord, som i regnrike perioder ble fullstendig vannmettet. Etter å ha doblet tykkelsen av dette laget, ble det mulig å gå over arealet også i nedbørrike perioder.

Feltundersøkelse

Ved en feltundersøkelse 20. oktober 2011 hadde det regnet kraftig siden kvelden dagen før, og det regnet også mye mens undersøkelsen pågikk. Ifølge nærmeste målestasjon hadde det kommet om lag 100 mm nedbør siste 30 døgn, noe som tilsvarer normalen (met.no). Topplaget på Tiller var blitt overmettet av nedbøren, mens de underliggende lagene av grusholdig, siltig grovsand var bare svakt fuktige. Disse massene var imidlertid så kompakte at måleinstrumentet som ble brukt for å måle jordfuktighet, fikk bøyde tinder, og det var rimeligvis ingen rotutvikling i dette laget.



Anbefalinger holder ikke vann

Når en vurderer anbefalingene til Moe (2011) og Stople (2011) og sammenholder dem med resultatene fra feltundersøkelsene på Tiller, er det mye som tyder på at anbefalingene ikke holder vann, bokstavelig talt. Det største problemet er at det ikke ser ut til å bli forhold for biologiske prosesser nede på kistedybden. Dermed får man ikke den ønskede nedbrytingen av kiste med innhold. Dette stemmer godt overens med Klingberg (1997), som peker på at verken tette jordarter, dominert av silt og leire, eller visse typer sandjord gir tilstrekkelig nedbryting av gravinnholdet. Mens problemet med de tette jordartene er liten tilgang på oksygen, er problemet i sandjord liten mikrobiell aktivitet på grunn av begrenset vanntilgang og lavt innhold av organisk materiale. Lik i kister i gravkjellere blir i stor grad mumifisert fordi det er for lite fuktighet til å fullføre nedbrytningsprosessene.



Utskifting av jord

Ved masseutskiftingen på Havstein gravplass i Trondheim, ble det brukt en jordsmonnsmessig tilnærming, basert på erfaringene med at gamle kirkegårder med dypt og veldrenert jordsmonn har fungert til gravlegging i lange tider. Det ble laget en jordblanding av stedegen leire og sand fra et nærliggende sandtak. Luftinnhold og vannlagringsevne ble beregnet ut ifra en modell basert på tekstur (Riley 1996). Ved feltundersøkelser på det nye gravfeltet på Havstein i november 2014, ble det foretatt målinger av rotutvikling og vanninnhold, og tatt ut jordprøver for vurdering av om blandingen var blitt i tråd med anbefalingene (Bilde 2).



I det nye kistegravfeltet på Havstein ligger det et drenslag på ca. 160 cm dybde, og massen i laget over består av lettleire, som er en blanding av stedegen leire og sand. Massen var jevnt over godt blandet, men det fantes noen partier med større leirklumper og noen med sand. På toppen er det et lag anleggsjord av siltig grovsand, som hadde litt lavere moldinnhold enn planlagt. I gravprofilet utgjorde topplaget 45 cm, og hadde høyere moldinnhold og mindre finstoff enn i laget under. Det ble observert røtter av plengras ned til 70 cm dybde (Bilde 3), og det var jevn fuktighet på om lag 30 volumprosent vann i hele profilet ned til 130 cm. Det var ingen tegn til anaerobe soner, og massene i dybden var gråbrune uten fargeflekker (Bilde 4). Massene på Havstein fikk ikke helt den sammensetningen som var planlagt, men resultatet ble likevel tilfredsstillende.



Stor kontrast

Kontrasten i egenskaper hos massene på kistegravfeltene på Tiller og på Havstein er svært store, og det er ingen tvil om at anlegget på Havstein både fungerer godt som grøntanlegg (Bilde 5) og har vesentlig bedre funksjoner for nedbryting av organisk materiale i dypereliggende jordlag enn på Tiller. Mens det er utviklet kriterier for hva som er god anleggsjord til ulike typer grøntanlegg (Haraldsen 2010, Haraldsen og Krogstad 2017), synes de publiserte anbefalingene for utskifting av masser i kistegravfelt å være laget på svært tynt vitenskapelig grunnlag. Det er også kjent at det er betydelige problemer med jordsmonnfunksjonen på gravplasser rundt om i Norge, og mange steder kan man ikke gjennomføre ny gravlegging etter at festetida er gått ut, fordi kiste med innhold ikke er brutt ned i tilstrekkelig grad. Det er derfor viktig å framskaffe informasjon om hva som er suksesskriteriene for å oppnå god omsetning av gravlagt kiste med innhold, slik at det ikke oppstår uverdige forhold ved oppgraving av ufullstendig nedbrutte rester.



Forskningsbehov

Det bør gjennomføres en større kartlegging der man søker å få samlet informasjon om reell omløpstid på graver jamført med jordsmonn og klima. Nøkkelen til økt kunnskap er trolig å forstå bedre hvilke jordegenskaper som preger kistegravfelt med uproblematisk nedbryting. En bør derfor gjøre en studie av egenskaper på flere gravplasser med god funksjon i ulike klimaområder, og undersøkelser på masseutskiftede gravplasser for å undersøke om jordegenskapene samsvarer med det som i praksis har vist seg å fungere over tid.



Resultatene fra en slik jordundersøkelse vil kunne nyttes for å lage mer spesifikke og sikre angivelser av krav til masser som egner seg til bruk i kistegravfelt. På sikt bør en også anlegge forsøksfelt med opparbeiding av kistegravfelt med anbefalte masser. Her vil det være mulig å følge nedbryting av for eksempel gravlagte griser i kiste. En vil kunne utstyre kiste og jordsmonnet rundt kista med ulike følere og sensorer som kobles til datalogger og registrerer faktorer som temperatur, vanninnhold, luftinnhold, reduserende/oksiderende forhold og gassammensetningen i jordlufta. Slike undersøkelser kan også gjennomføres på gravplasser med kjente problemer, for å klarlegge hvor langt unna en er å oppnå tilstrekkelige betingelser for nedbrytning.



Med en stadig økende befolkning i de store byene, er det behov for gravplasser som kan gjenbrukes. Fordi grunnforholdene mange steder er så dårlige at en ikke kan foreta ny gravlegging på kistegravfelt, er det behov for å utvikle kunnskap slik at en kan minimere behovet for å omdisponere jordbruksarealer og andre verdifulle lokaliteter til gravplasser.



NEDBRYTING

Nedbrytingsforholdene er påvirket av flere faktorer:



• Klima: Temperatur (vekstsesong), nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd).



• Jordfysikk: Tekstur, lagdeling, avsetningstype (som bestemmer infiltrasjonsevnen), vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og -kontinuitet, fasthet, bæreevne.



• Jordkjemi: Surhetsgrad, mineralogi, innhold av potensielt løselige makro- og mikronæringsstoffer.



• Biologi: Innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna.



ULIKE PROSESSER

Kiste med lik representerer mange forskjellige materialer som nedbrytes på ulike måter:



• Bløtdeler - rask nedbrytning ved aerobe prosesser og optimal fuktighet. For høy fuktighet gir anaerobe forhold og det dannes likvoks (adipocere), som konserverer liket.



• Bein - kjemisk forvitring og oppløsning. Krever surt miljø for rask oppløsning (jfr. studier av oppløsning av kjøttbeinmel).



• Treverk i kiste - langsom nedbrytning, hovedsaklig av sopper (råtesopper) ved aerob nedbrytning.



• Tekstiler - rask aerob nedbrytning av naturlige fibre som bomull, ull, lin og lignende. Meget langsom nedbrytning av kunststoffer som polyester, nylon og lignende organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna.



Referanser

Gulden, K. T. 2014. I jord er den havnet, i jord bør den forbli. Bevaring av kulturminner for ettertiden. http://www.bioforsk.no/ ikbViewer/page/forside/ nyhet?p_document_id=108984



Haraldsen, T. K. 2010.

Vurdering av prosesskoder for jord til grøntanlegg. Bioforsk Rapport 5(165), 29 s.



Haraldsen, T. K. ; Krogstad, T. 2017. Anleggsjord - produsert for bruk i grøntanlegg. park & anlegg 16(1):14-17.



Klingberg, H. 1997. Kirkegårdsboka. Forsythia forlag.



Martens, V. V. ; Amundsen, C. -E. ; Bergersen, O. 2012. Research on conservation state and preservation conditions in unsaturated archaelogical deposits in Oslo. Conservation and Mgmt. of Arch. Sites 14(1-4).



Moe, S. 2011. Utskifting av masse ved oppgraving av graver. FAGUS Fakta 8(7), 2 s.



Petersén, A. ; Bergersen, O. 2012. An assessment of the status and condition of archaelogical remains preserved in situ in the medieval town of Trondheim based on archeochemical investigations conducted during the period 2007-2010. Conservation and Mgmt. of Arch. Sites 14(1-4).



Riley, H. 1996. Estimation of physical properties of cultivated soils in southeast Norway from readily available soil information. Norw. J. Agric. Sci. , Suppl. No. 25. 51s.



Stople, E. 2011. Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder. Erfaringer fra Hundvåg gravlund i Stavanger. FAGUS Fakta 8(10), 8 s.



Sveistrup, T. E. ; Njøs, A. 1984. Kornstørrelsesgrupper i mineraljord. Revidert forslag til klassifisering. Jord og myr 8(1):8-14.



2-0,6 mm.



0-2 39



Sand

0,6-0,2 mm.



12

0,2-0,06 mm.



Tabell: Kornstørrelsesfordeling til masser på Tiller.

0,06-0,02 mm.



44

0,02-0,006 mm.



6



Silt

0,006-0,002 mm.



Leir




72



Grus

2-20 mm.



26
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Gravplassen

Meldingen var: «Styret har valgt å terminere avtalen med ditt firma, Svart på Kvitt».
Gravplassen 10.10.2022
Søppelet hoper seg opp på gravplassene i Narvik. Nå ønsker driftslederen at reglene skjerpes. (Foto: Torgeir Mathisen) Driftsleder, Torgeir Mathisen. (Foto: Privat)
Gravplassen 10.10.2022
Av gravplassloven § 21 følger det at gravplassmyndigheten fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark før vedtektene kunngjøres og trer i kraft.
Gravplassen 10.10.2022
Gravplassen 10.10.2022
Hvert fjerde år arrangerer den nordiske foreningen for gravplasser og krematorier nordisk kongress. 14. - 16. september gikk arrangementet av stabelen i Tampere, Finland.
Gravplassen 10.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt