Norsk Skogbruk
27.01.2023
WWF publiserte sin Living Planet Report sent i fjor høst. Her kan man lese at i gjennomsnitt er to tredjedeler av verdens virveldyr blitt borte på 50 år. Men bak denne påstanden ligger en beregning som er helt forskjellig fra hva vi vanligvis oppfatter som gjennomsnitt.
Annethvert år publiserer WWF sin rapport, til massiv omtale i media, der vi kan lese overskrifter som «Verdens dyrebestand stuper: ? Det er dramatisk» i VG og «Verre og verre for verdens dyr» i Dagsavisen. NRK kjørte full dekning i alle flater i flere dager og rundet av det hele med to episoder på NRK Ekko uka etter rapporten ble sluppet.
Men kan det virkelig stemme at to tredjedeler av virveldyrene på kloden er blitt borte? Nei, for at WWF skal komme til den konklusjonen bruker de en statistisk regnemetode helt forskjellig fra hva de fleste som leser rapporten og medieomtalen oppfatter. To tredjedeler av virveldyrene på kloden har ikke forsvunnet mellom 1970 og 2018.
GEOMETRISK GJENNOMSNITT
Problemet er at modellen WWF og Living Planet Index (LPI) bruker, er veldig sensitiv for store reduksjoner i enkeltpopulasjoner. Hvis kråkebestanden eksempelvis i Åsenfjorden av en eller annen grunn kollapser, mens resten av Norges bestander av kråker er helt lik, vil vi med LPI-modellen få en stor reduksjon i gjennomsnittlig kråkebestand.
Dette er hovedpoenget i en studie publisert i Nature i 2020 (Leung et.al) der forskerne fra McGill University i Canada så på hvordan ekstrem nedgang i små populasjoner var årsaken til mesteparten av nedgangen LPI viser.
Den statistiske modellen (geometrisk gjennomsnitt) som
Gå til medietMen kan det virkelig stemme at to tredjedeler av virveldyrene på kloden er blitt borte? Nei, for at WWF skal komme til den konklusjonen bruker de en statistisk regnemetode helt forskjellig fra hva de fleste som leser rapporten og medieomtalen oppfatter. To tredjedeler av virveldyrene på kloden har ikke forsvunnet mellom 1970 og 2018.
GEOMETRISK GJENNOMSNITT
Problemet er at modellen WWF og Living Planet Index (LPI) bruker, er veldig sensitiv for store reduksjoner i enkeltpopulasjoner. Hvis kråkebestanden eksempelvis i Åsenfjorden av en eller annen grunn kollapser, mens resten av Norges bestander av kråker er helt lik, vil vi med LPI-modellen få en stor reduksjon i gjennomsnittlig kråkebestand.
Dette er hovedpoenget i en studie publisert i Nature i 2020 (Leung et.al) der forskerne fra McGill University i Canada så på hvordan ekstrem nedgang i små populasjoner var årsaken til mesteparten av nedgangen LPI viser.
Den statistiske modellen (geometrisk gjennomsnitt) som
