Fagpressenytt

Siden 2017 har forskere og studenter ved NMBU gjennomført mange forsøk med Nofence på ulike dyreslag. De startet med geit og gjorde etter hvert også forsøk på sau og storfe. Resultatene var oppløftende, og i dag er Nofence-klaver for geit, sau og storfe for lengst ute i kommersielt salg.
- Forsøkene med geiter ble gjort fordi Mattilsynet krevde mer kunnskap i forhold til hvordan systemet påvirket dyrevelferden. I forsøkene skulle vi blant annet registrere hvor mange lydsignaler og støt dyra fikk, og finne ut om alle individene klarte å lære seg systemet. Vi så også på hvordan antall lyd og støt ble påvirket av om dyrene var under innlæring, var erfarne på vante beiter eller ble flyttet til nye beiter, forteller Silje Eftang.
I april 2018 ble Silje ansatt som nærings-PhD i Nofence. På dette tidspunktet hadde Nofence ennå ikke utviklet klaver for storfe, men konkurrenten eShepherd i Australia holdt på med det.
INNLÆRINGSMETODER
I doktorgradsarbeidet har Eftang blant annet sett nærmere på hva som vil være den beste måten å lære dyrene systemet, ved å prøve ut to ulike innlæringsmetoder; assistert innlæringsmetode, kontra ikke-assistert innlæringsmetode. Begge innlæringsmetodene ble i forsøkene foretatt på et mindre område, inngjerdet med vanlige strømgjerder, hvor det ble gitt en enkel virtuell avgrensning.
- Målet var å lære dyra hva som blir konsekvensene når de hører et lydsignal, og fortsetter i samme retning. Ved assistert innlæringsmetode er man sammen med dyra inne i innhegninga og lokker dem med kraftfôr mot grensa, slik at alle blir introdusert for lyd og støt den første dagen. Målet med prosessen er at alle dyra skal forstå at lyden de hører, betyr at de må snu, forklarer Eftang.
Ved ikke-assistert innlæringsmetode lærer dyra alt selv. Da kan det ta litt tid før dyra når grensa og får støt. Det er alltid en mulighet for at støtet kan føre til at dyra løper framover, i stedet for å løpe tilbake.
- Dataene våre viser at assistert innlæringsmetode ikke har noen effekt, i den forstand at det gir dyra færre strømstøt enn ikke-assistert innlæringsmetode, sier Eftang.
Hun forteller at alle lydsignaler og strømstøt, blir registrert av systemet, slik at dataene er helt objektive.

MÅ VÆRE FORUTSIGBART
Silje Eftang har inntrykk av at de fleste bønder lar dyra selv finne ut av hvordan de virtuelle gjerdene fungerer, uten assistanse fra tobeinte.
- På gruppenivå ser vi at flokken med dyr, lærer seg veldig raskt hvordan systemet fungerer. Suksessraten måles i hvor ofte de unngår strømstøt. Etter tre dager ligger suksessraten normalt på mellom 80 og 100 prosent. Da snur alle dyra, når de hører et lydsignal fra sin egen eller et annet dyrs klave.
Eftang forteller at hun mange ganger har sett at enke