Anonyme kilder bidrar svært ofte til at misbruk blir avdekket og urett avslørt. Men altfor ofte får feige kilder anonymt fremme påstander som det er umulig å beskytte seg mot.
I norsk presse er det lov å gjengi folk omtrentlig, et sitat er ikke alltid et sitat. Men det er vel bare bra, så rart som folk snakker?
Diskusjonen om forholdet mellom kilder og redaksjoner blusser opp med jevne mellomrom, men fikk en helt uvanlig temperatur etter at VG 21. februar publiserte en nyhetssak om at Trond Giske hadde oppført seg upassende mot en ung kvinne på et utested i Oslo. Samme kveld sa kvinnen til NRK at VG hadde gitt feil framstilling av det som skjedde. VG har gjentatte ganger beklaget både innholdet i saken og måten den urutinerte kilden ble behandlet på, og har laget en rapport om avisens interne behandling av saken.
I etterkant har Norsk Presseforbund oppnevnt et utvalg som skal utarbeide en rapport om medienes kildebruk. Utvalget skal ikke granske VG-saken om Trond Giske, men se på hele kildebruken i et presseetisk perspektiv. Utvalget skal vurdere medienes omgang med ulike typer kilder, rutinerte så vel som urutinerte, se på bruken av anonyme kilder, vurdere kildevernet og vernet om upublisert materiale, se på sitatpraksis og reglene for gjengivelse av sitat, og vurdere premissene i medienes kontakt med kilder og intervjuobjekt.
Utvalget er i gang med arbeidet, og trenger i den innledende fasen så mange innspill som mulig. Utvalget vil selv gjennomføre et større antall intervjuer, men vi vil gjerne høre fra kilder og pressefolk som har synspunkt på dagens praksis og forslag til bedre regler. Innspill kan sendes til [email protected]
Image-text:
Sven Egil Omdal ønsker innspill til rapporten som skal lages om norske mediers kildebruk. Arkivfoto: Andrea Gjestvang
