Hus & Bolig
09.05.2022
Tall fra Huseierne viser at de kommunale gebyrene for vann og avløp, renovasjon og byggesak øker uforholdsmessig mye. Hvis kommunene krever mer enn tjenestene faktisk koster, er det en form for skjult og ulovlig beskatning.
Brukerbetalinger er en viktig inntektskilde for kommunene. Omtrent 15 prosent av kommunenes inntekter er betaling for blant annet vann- og avløp, renovasjon, byggesaksbehandling og ulike velferdstjenester. I fjor betalte vi totalt 70 milliarder kroner for disse tjenestene, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg.
Kommunene skal ikke kunne tjene penger på gebyrbelagte tjenester, og har derfor ikke anledning til å innkreve mer enn tjenestene faktisk koster. Kryssubsidiering og bruk av inntekter fra én etat for å subsidiere en annen, er ikke tillatt. Dette kalles legalitetsprinsippet. Det er heller ikke tillatt å belaste innbyggerne med kostnader som er eldre enn fem år. Dagens brukere skal ikke betale for tidligere brukeres kostnader. Dette kalles generasjonsprinsippet.
På samme måte skal heller ikke dagens brukere betale for kostnader som gjelder fremtidige brukere. Kommunene må i tillegg kunne dokumentere hvordan de har kommet frem til sine gebyrer. Men beregning av selvkost er komplisert - både for politikerne som vedtar budsjettene, og for oss forbrukere. Selvkost omfatter både direkte kostnader, som lønninger, rør og gravemaskiner, og indirekte kostnader som revisjon og regnskap. Å få innsyn i tallmaterialet kan være vanskelig - alle er ikke like begeistret for at de blir kikket i kortene - og forståelse for utregningene krever både juridisk og økonomisk fagkompetanse.
- Mulighetene for å bryte reglene er mange, sier tidligere økonomisjef i Lørenskog kommune, rådgiver Bjørn Kittilsen.
- Det er bare nødvendige kostnader som kan dekkes gjennom disse gebyrene, man kan ikke subsidiere andre utgifter som kommunene har. Kryssubsidiering er det forbud mot.
I 2018 presiserte for eksempel Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Statsforvalteren) at kommunene ikke kunne belaste selvkostsystemet med straff de hadde fått for å ha oversittet fristen for kommunal saksbehandling. Når en kommune overskrider tolvukers-fristen, skal kommunen tilbakebetale søker 25 prosent av det totale gebyret. Disse kostnadene ble tatt med i selvkostregnskapene, og slik ble det neste års søkere som finansierte kommunens straff. Beløpene var ikke nødvendigvis store, men lovgivers intensjon ble omgått.
GAMMELT UNDERSKUDD I LOPPA
Innbyggerne i Loppa kommune er blitt varslet om at de må betale 30 prosent mer i kommunale avgifter de neste fem årene. Avgiften for vann øker med litt over 40 prosent, mens renovasjonsavgiften blir 20 prosent høyere. Feiertjenesten blir nesten dobbelt så dyr som tidligere.
- Kommunale avgifter har vært underfinansiert. Nå betyr det at innbyggerne i Loppa må betale for hva det koster. Det vil si selvkost, sa ordfører Stein Thomassen til Altaposten rett før jul.
- Kommunen har faktisk subsidiert kommunale kostnader for renovasjon, vann, kloakk og feiing. Kommunen har tatt altfor lite betalt for tjenester. Det gjør dessverre at kommunen må ta høyere avgift i en femårsperiode for å hente inn underskuddet, forklarte fungerende teknisk sjef, Silje Johansen til avisen.
«Hvis en feil fra tidligere år har vært til gunst for brukerne, skal virkningen av feilen ikke tas inn i selvkost som en kostnad», står det i selvkostforskriften. Krav om forbrukerbetaling av tidligere års feilberegning er altså ikke tillatt. Dette gjelder uansett om feilen er vesentlig eller uvesentlig. Det gjøres bare unntak for avfallsgebyret.
Aud Larsen i Øksfjord reagerer sterkt på at innbyggerne i kommunen blir belastet med kommunale feilberegninger over flere år, og sendte i begynnelsen av januar brev til Statsforvalteren i Troms og Finnmark og ba dem gjennomføre en lovlighetskontroll.
Noen uker senere sendte også lokalpolitiker Ole Martin Rønning i Hammerfest, som har fritidsbolig i Loppa, klage til Statsforvalteren. Han mener kommunen ikke kan dokumentere sine selvkostkostnader, at de ikke følger regelverket og benytter systemet for å finansiere andre tiltak i kommunen.
Statsforvalteren vil vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre lovlighetskontroll når kommunen har gitt sin redegjørelse.
Gå til medietKommunene skal ikke kunne tjene penger på gebyrbelagte tjenester, og har derfor ikke anledning til å innkreve mer enn tjenestene faktisk koster. Kryssubsidiering og bruk av inntekter fra én etat for å subsidiere en annen, er ikke tillatt. Dette kalles legalitetsprinsippet. Det er heller ikke tillatt å belaste innbyggerne med kostnader som er eldre enn fem år. Dagens brukere skal ikke betale for tidligere brukeres kostnader. Dette kalles generasjonsprinsippet.
På samme måte skal heller ikke dagens brukere betale for kostnader som gjelder fremtidige brukere. Kommunene må i tillegg kunne dokumentere hvordan de har kommet frem til sine gebyrer. Men beregning av selvkost er komplisert - både for politikerne som vedtar budsjettene, og for oss forbrukere. Selvkost omfatter både direkte kostnader, som lønninger, rør og gravemaskiner, og indirekte kostnader som revisjon og regnskap. Å få innsyn i tallmaterialet kan være vanskelig - alle er ikke like begeistret for at de blir kikket i kortene - og forståelse for utregningene krever både juridisk og økonomisk fagkompetanse.
- Mulighetene for å bryte reglene er mange, sier tidligere økonomisjef i Lørenskog kommune, rådgiver Bjørn Kittilsen.
- Det er bare nødvendige kostnader som kan dekkes gjennom disse gebyrene, man kan ikke subsidiere andre utgifter som kommunene har. Kryssubsidiering er det forbud mot.
I 2018 presiserte for eksempel Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Statsforvalteren) at kommunene ikke kunne belaste selvkostsystemet med straff de hadde fått for å ha oversittet fristen for kommunal saksbehandling. Når en kommune overskrider tolvukers-fristen, skal kommunen tilbakebetale søker 25 prosent av det totale gebyret. Disse kostnadene ble tatt med i selvkostregnskapene, og slik ble det neste års søkere som finansierte kommunens straff. Beløpene var ikke nødvendigvis store, men lovgivers intensjon ble omgått.
GAMMELT UNDERSKUDD I LOPPA
Innbyggerne i Loppa kommune er blitt varslet om at de må betale 30 prosent mer i kommunale avgifter de neste fem årene. Avgiften for vann øker med litt over 40 prosent, mens renovasjonsavgiften blir 20 prosent høyere. Feiertjenesten blir nesten dobbelt så dyr som tidligere.
- Kommunale avgifter har vært underfinansiert. Nå betyr det at innbyggerne i Loppa må betale for hva det koster. Det vil si selvkost, sa ordfører Stein Thomassen til Altaposten rett før jul.
- Kommunen har faktisk subsidiert kommunale kostnader for renovasjon, vann, kloakk og feiing. Kommunen har tatt altfor lite betalt for tjenester. Det gjør dessverre at kommunen må ta høyere avgift i en femårsperiode for å hente inn underskuddet, forklarte fungerende teknisk sjef, Silje Johansen til avisen.
«Hvis en feil fra tidligere år har vært til gunst for brukerne, skal virkningen av feilen ikke tas inn i selvkost som en kostnad», står det i selvkostforskriften. Krav om forbrukerbetaling av tidligere års feilberegning er altså ikke tillatt. Dette gjelder uansett om feilen er vesentlig eller uvesentlig. Det gjøres bare unntak for avfallsgebyret.
Aud Larsen i Øksfjord reagerer sterkt på at innbyggerne i kommunen blir belastet med kommunale feilberegninger over flere år, og sendte i begynnelsen av januar brev til Statsforvalteren i Troms og Finnmark og ba dem gjennomføre en lovlighetskontroll.
Noen uker senere sendte også lokalpolitiker Ole Martin Rønning i Hammerfest, som har fritidsbolig i Loppa, klage til Statsforvalteren. Han mener kommunen ikke kan dokumentere sine selvkostkostnader, at de ikke følger regelverket og benytter systemet for å finansiere andre tiltak i kommunen.
Statsforvalteren vil vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre lovlighetskontroll når kommunen har gitt sin redegjørelse.
