Likevel vet de færreste av oss mye om hvordan det var å være skogsarbeider før skogsmaskinenes tid.
En som har forsket på dette i flere tiår, er Ingar Kaldal. Han er professor i historie ved NTNU og forfatter.
Gjennom mer enn 400 sider i boken hans «Skogens menn: Minner og myter om hoggere og fløtere» blir vi bedre kjent med kulturen. I boken er Kaldal opptatt av de gamle skogsarbeidernes minner og av mytene som de både har fortalt seg imellom og til Kaldal.
(Foto: Anders Moen Kaste / forskning.no) (Foto: Anders Moen Kaste / forskning.no)
Myter har vært viktige i kulturen
- Når jeg sier myte, tenker folk usannhet og løgn, sier Kaldal.
Men for ham har mytene en annen betydning.
- Hvis du hadde bare ett intervju med en trell fra vikingtiden, ville du ikke ha lagt det vekk og sagt at det ikke var representativt nok, poengterte Kaldal i foredraget da boka ble lansert 27. september.
- Mytene uttrykker noe om kulturen sin gjennom å fortelle. De speiler en aktiv og frodig fortellerkultur.
Kaldals forskergrep er å ta mytene på alvor - ikke som en sannhet, men som et uttrykk for kulturen i skogen.
(Foto: Johan Sønnik Andersen / Anno Norsk skogmuseum)
En moderne figur
Et gjengs bilde på en skogsarbeider er trolig at de har et yrke som er urgammelt, uforandret og opprinnelig - helt til skogsmaskinene kom for noen tiår siden og avskaffet kroppsarbeidet. Men yrket er mer moderne enn som så.
Yrkesgruppen skogsarbeidere og fløtere vokste seg virkelig stor fra 1870-årene og fremover, forteller Kaldal. Tømmerfløting, eller bare fløting, er kort fortalt å transportere tømmer nedover vassdrag.
Dette skjedde samtidig med den store fremveksten av industri i Norge. Behovet for råstoff, og transport av det, var stort.
Kaldal argumenterer for at skogsarbeideren var en moderne figur.
- Selv om de var fattige og arbeidet var slitsomt, har arbeidet og livet i koia trekk som vi forbinder med modernitet. Man kan være fattig og samtidig moderne, sier han.
- De tjente penger i form av lønn, kjøpte matvarer til koia og til skogen.
Om vi sammenligner med tjenestefolk på gårdene, arbei