AddToAny

- Dristig å innføre master for lærere nå

- Dristig å innføre master for lærere nå
Prøvekaninene som tar masterutdanning for lærere, er de minst fornøyde studentene i Norge. Til høsten skal lærermasterne rulles ut over hele landet. I juni 2015 besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Universitetet i Tromsø.
Der fikk han treffe avgangsstudentene fra Norges aller første studentkull med integrert lærermaster. Høsten 2017 skal femårig lærerutdanning på masternivå innføres over hele landet. Men noen, blant annet Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Agder, har tyvstartet.

- Dette er en viktig skolepolitisk dag, og erfaringene fra masteren iTromsøvil være et stort bidrag til det som skal prege skolen i mange tiår framover, sa TorbjørnRøe Isaksen ifølge Harstad Tidende.

- Dette kommer til å bli standarden for allelærerei Norge, sa han ifølge NRK.

-Tåler ikke mer eksperimentering

Men studentene er ikke like entusiastiske som kunnskapsministeren, skal vi tro en ny undersøkelse. Mandag kom Nokuts Studiebarometeret, hvor nesten 29000 studenter har sagt sin mening om studiene sine.

Undersøkelsen skiller mellom 40 ulike utdanningstyper. Og de som alt i alt er minst fornøyde med studieprogrammet sitt, er nettopp de tar den nye grunnskolemasteren.

Stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) i utdannings- og forskningskomiteen synes dette er trist og skuffende. Hun stiller spørsmål ved om ved om utdannings-Norge er klare for å innføre lærermastere nå.

- Det er nok et varsko om at vi muligens ikke er klare for å rulle det ut. Vi tåler ikke eksperimentering med lærerutdanningen, den har såpass mange utfordringer fra før av. Det gjør meg litt urolig. Disse masterprogrammene skulle være flaggskip, sier hun.

- Ikke noe særlig å skryte av

-Dette er ikke noe særlig å skryte av, sier Henning Marius Sollid ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø om tallene fra Nokut.

Han er studieansvarlig for tre masterprogrammer for grunnskolelærere. På en skala fra én til fem ga studentene programmene karakterene 3,3, 3,4 og 2,8. Snittet i undersøkelsen for alle utdanningene er 4,1. De var de første i Norge som tilbød grunnskolemastere.

Sollid sier at det ikke har vært lett å være først ute.

- Vi har brukt mye tid på å få det til å henge i hop, det har vært vanskelig. Ikke minst har det vært vanskelig å finne ut hvilket nivå en skal legge seg på. Vi skal både gi studentene en utdanning som er skolerettet, og gi dem FoU-kompetanse. Skal en for eksempel legge mest vekt på faglige eller det fagdidaktiske? sier han.

- Studentene kan kanskje ha opplevd det som litt utfordrende. Det har vært mye prøving og feiling. Sånn er det når en skal lage helt nye masterprogram, forteller han.

Sollid innrømmer også at det har vært mangelfull informasjon til studentene. Programmet som fikk 2,8 i karakter er et samlingsbasert program i Harstad, der universitetet verken har studieadministrasjon eller fagansatte. Det skal universitetet avslutte.

- Dristig å innføre master nå

Ap-politiker Marianne Aasen sier:

- Jeg er usikker på om vi er klare for dette. Lærerutdanningene har både kvalitetsutfordringer, det er opptakskrav som utfordrer, det er veldig detaljstyrt, det er høyt frafall, vi sliter med praksisformer som fungerer og med mentorordninger. Da er det veldig dristig å kjøre så hardt på denne masterreformen, sier hun.

Statssekretær:- Dristig å utsette det

Kunnskapsministerens statssekretær Bjørn Haugstad (H) tror studentenes misnøye skyldes innkjøringsproblemer.

- Det er ikke overraskende at en ny utdanning har visse innkjøringsproblemer. Samtidig mener jeg det er langt viktigere at arbeidsgiverne er svært fornøyd med de uteksaminerte. Det har vært rift om å få tak i dem, sier han.

- Lover ikke disse tallene dårlig for lærermasteren?

-Nei, hvorfor skulle de dét? Jeg ser ingen sammenheng mellom disse funnene i Studiebarometeret og utsiktene til at grunnskolemasteren skal bli bra. Det er en veldig original tanke fra Marianne Aasen, der det ikke er noen sammenheng mellom premiss og konklusjon. Det eneste som skaper usikkerhet om innføring av masterutdanningen, er Arbeiderpartiets vingling i denne saken.

- Trekk tilbake mattekravet for lærere

Han er sterkt uenig i at det er dristig å rulle ut masterutdanningen nå.

- Det dristige ville være å utsette det. Institusjonene har jobbet veldig grundig, og det siste de trenger nå er usikkerhet om innføringen. Jeg vil utfordre Marianne Aasen tilbake: Kan Arbeiderpartiet for én gangs skyld komme med positive bidrag til lærerutdanningen og rydde av gårde det som finnes av politisk tvil om denne saken, sier han, og viser til at samarbeidspartiene er for lærermaster, SV har ivret for det og Utdanningforbundet har etterspurt det i lang tid.

- Men med bakgrunn i de innkjøringsproblemene som har vært for dagens lærermastere, vil du anbefale folk å starte på de nye grunnskoleutdanningene til høsten?

- Jeg har ingen indikasjoner på at studentene til høsten ikke vil møte et opplegg som er bedre enn dagens utdanninger. Det har vært grundige prosesser. De første som innførte dette, gjorde det på egen kjøl. De hadde ikke det samme apparatet rundt seg som de nye vil få, sier Haugstad.

Karakterkrav for lærerstudenter: 3 av 4 ville ikke kommet inn

Arbeiderpartiets Marianne Aasen sier det er trist og skuffende at studentene på de nye lærerutdanningene er så lite fornøyde. Hun mener det er grunn til å revurdere om de nye lærermasterne skal rulles ut til høsten.

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt