BUSKAP
12.12.2016
16. januar 2015 kom det tre innkjøpte kyr inn i fjøset. Fire dager senere fikk to av gårdens egne dyr kraftig diaré. Etter ei uke sto hele besetningen med diaré. Tyktflytende «kakao». Melkeproduksjonen falt med 60-80 prosent.
Bonden hadde fått coronavirus på fjøset. Når alt var over etter seks uker var det bare to av de innkjøpte dyra som hadde sluppet unna.
Det var dramatisk
Magne Sivertsen var 27 år og hadde jobbet på gården til foreldrene Liv og Rolf Arnt hele sitt liv. Bare avbrutt av agronomutdanning på Tomb. Det var avklart at han skulle overta gården Øvrevoll på Skjerstad i Bodø kommune fra 1. januar 2015. Endelig bonde på heltid og fjerde generasjon på gården. - Det gikk så fort. Store forandringer fra morrastellet til kveldsstellet.
Kyr som normalt melka 30-35 liter havnet plutselig på 5-10 liter. Det var dramatisk, forteller Magne Sivertsen
Alarmen gikk
22. januar varslet han Mattilsynet og Tine. Tine-veterinær Dag Lindheim tok affære. Melkerutene ble lagt om, og Tine sendte melding til alle produsenter i området og til veterinær og inseminør.
- Jeg visste ikke hva det var og om det kunne være forbigående eller varig, forteller Magne. - Jeg kjent et snev av hjelpeløshet og det er rart å være isolert. Hva kunne bli det neste jeg møtte i fjøsdøra? Han fikk aldri panikk og forsto at det måtte finnes ei forklaring. Den kom fra Veterinærinstituttet.
Gå til medietDet var dramatisk
Magne Sivertsen var 27 år og hadde jobbet på gården til foreldrene Liv og Rolf Arnt hele sitt liv. Bare avbrutt av agronomutdanning på Tomb. Det var avklart at han skulle overta gården Øvrevoll på Skjerstad i Bodø kommune fra 1. januar 2015. Endelig bonde på heltid og fjerde generasjon på gården. - Det gikk så fort. Store forandringer fra morrastellet til kveldsstellet.
Kyr som normalt melka 30-35 liter havnet plutselig på 5-10 liter. Det var dramatisk, forteller Magne Sivertsen
Alarmen gikk
22. januar varslet han Mattilsynet og Tine. Tine-veterinær Dag Lindheim tok affære. Melkerutene ble lagt om, og Tine sendte melding til alle produsenter i området og til veterinær og inseminør.
- Jeg visste ikke hva det var og om det kunne være forbigående eller varig, forteller Magne. - Jeg kjent et snev av hjelpeløshet og det er rart å være isolert. Hva kunne bli det neste jeg møtte i fjøsdøra? Han fikk aldri panikk og forsto at det måtte finnes ei forklaring. Den kom fra Veterinærinstituttet.
