At det er ernæringsmessige forskjeller på melk og kjøtt fra dyr som har spist mye gras, og dyr som har spist mye kraftfôr, er i ferd med å bli allemannskunnskap. Melkeprodusent Torbjørn Norland synes økt fokus på grasbasert produksjon er spennende, og har i flere år drømt om grasfôra melk. Turer til kolleger og gårdsmeierier i Sveits og Østerrike har gitt inspirasjon.
- Der er melkeproduksjonen mye mer differensiert. Det finnes mange flere små, lokale meierier, forklarer Norland.
Melkeprodusenten har 100 tonn i kvote, 150 dekar fulldyrka areal rett rundt gården og båsfjøs med rørmelkeanlegg. Torbjørn ønsker i størst mulig grad å bruke gårdens egne ressurser, og har alltid ønsket å ha en lavest mulig kraftfôrandel. Ifølge gårdbrukeren ligger kraftfôrandelen i fjøset på rundt 20 kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk og ytelsen et sted mellom 6
