Psykisk helse
05.02.2019
Da Silje Christine Engbråten var 33 år gammel, begynte hun å huske overgrepene hun ble utsatt for som barn. Årene som fulgte ble knalltøffe, men nå har hun gitt ut bok.
I oppveksten lo og tøyset Silje bestandig, og kom lett i kontakt med andre. Men hun slapp aldri noen ordentlig innpå seg.
− Når jeg ser tilbake skjønner jeg at alt henger sammen. Det er typisk at man får relasjonsskader, spesielt når overgriper er et familiemedlem, en person man egentlig skulle kunne stole på, forteller Silje Christine Engbråten (38).
Dissosiering og smerter
Hele livet har Silje hatt episoder der hun plutselig har mistet hukommelsen og ikke husket veien til steder hun kjenner godt, som for eksempel kjøpesenteret i hjembyen. Hun beskriver det som å skifte synsvinkel.
− Det kan ligne litt på schizofreni, men det kalles å dissosiere. Traumene jeg fikk av opplevelsene da jeg var liten, var så store at kroppen ikke klarte å forholde seg til det, så minnene ble lukket inn i et rom i hjernen. Og så husket jeg det ikke før jeg var sterk nok til å forholde meg til det, forteller Silje.
I tillegg hadde hun somatiske symptomer som ingen leger fant noen fysisk årsak til. Migreneanfall gjorde henne sengeliggende i lang tid, og etter hvert begynte hun å få anfall av panikkangst. Det førte til en utredning hos psykolog.
I terapi for traumene
− Jeg fikk først diagnosen bipolar lidelse. I utredningsprosessen begynte jeg å huske, sier Silje.
Da minnene kom tilbake økte dissosieringen o
Gå til mediet− Når jeg ser tilbake skjønner jeg at alt henger sammen. Det er typisk at man får relasjonsskader, spesielt når overgriper er et familiemedlem, en person man egentlig skulle kunne stole på, forteller Silje Christine Engbråten (38).
Dissosiering og smerter
Hele livet har Silje hatt episoder der hun plutselig har mistet hukommelsen og ikke husket veien til steder hun kjenner godt, som for eksempel kjøpesenteret i hjembyen. Hun beskriver det som å skifte synsvinkel.
− Det kan ligne litt på schizofreni, men det kalles å dissosiere. Traumene jeg fikk av opplevelsene da jeg var liten, var så store at kroppen ikke klarte å forholde seg til det, så minnene ble lukket inn i et rom i hjernen. Og så husket jeg det ikke før jeg var sterk nok til å forholde meg til det, forteller Silje.
I tillegg hadde hun somatiske symptomer som ingen leger fant noen fysisk årsak til. Migreneanfall gjorde henne sengeliggende i lang tid, og etter hvert begynte hun å få anfall av panikkangst. Det førte til en utredning hos psykolog.
I terapi for traumene
− Jeg fikk først diagnosen bipolar lidelse. I utredningsprosessen begynte jeg å huske, sier Silje.
Da minnene kom tilbake økte dissosieringen o
