Sammen med kollega Guro Korsnes Kristensen har hun skrevet artikkelen «Should I Stay or Should I Go?». Den handler om hvordan forskere som befinner seg tidlig i karrieren erfarer og snakker om egne karrieremuligheter. Ifølge forskerne kan fortellinger som utfordrere myter om at kvinner ofrer karrieren for familien være avgjørende for hvem som velger å fortsette i akademia.
(Foto: NTNU)
Den såkalte «saksegrafen»
Selv om statistikken viser at 49 prosent av norske postdoktorer i 2019 var kvinner, var prosentandelen betydelig lavere på professornivå - kun 33 prosent. Dette viser tall fra Indikatorrapporten 2021.
Mye av forklaringen på den skjeve kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger, er at kvinner gradvis faller fra på samtlige trinn på karrierestigen. Det er dette Sørensen referer til når hun snakker om «saksegrafen»:
- Man finner flere kvinner enn menn blant bachelor- og mastergradsstudentene, og omtrent 50/50 på ph.d.-nivå. Men så skjer det et eller annet som gjør at kvinneandelen synker jo lenger opp i hierarkiet du kommer.
Ifølge Kristensen er det ingen tvil om at det fortsatt er store forskjeller mellom kjønnene i akademia.
Postdoktor - en sårbar fase
Artikkelen til Sørensen og Kristensen baserer seg på materiale fra gruppeintervjuer med 12 kvinnelige og 17 mannlige postdoktorer ved NTNU - forskere som har fullført doktorgrad (ph.d.), men enda ikke har fast forskerstilling.
Studien er del av en større undersøkelse av kjønnsbalansen i akademia. Innsikt i hvordan forskere tidlig i karrieren reflekterer om egne muligheter kan bidra til å forhindre at særlig kvinner faller fra tidlig i løpet, mener Sørensen. på Kilden kjønnsforskning.no: Kvinnelige forskere produserer fortsatt mindre enn sine mannli
