Det er straks bare en uke igjen av valgkampen, noe både vi lobbyister og politikerne nok setter pris på. Årets valgkamp har i enda større grad enn tidligere handlet om hvem som går opp og ned på målingene og hvordan et flertall kan bli seende ut, enn om hvilke politiske saker partiene er opptatt av og hva de vil prioritere i neste fireårs periode. En av årsakene til dette er kanskje at mangfoldet på venstresiden ser ut til å bli større enn på flere tiår.
I anledning valgkampen burde jeg sikkert brukt muligheten til å skrive i Universitetsavisa til å si noe om behovet for å skape mer verdier, styrke produktiviteten og få flere i jobb nå som eldrebølgen snart slår inn over norsk økonomi. Det skal jeg ikke.
Norge er et liberalt demokrati, hvor alle partiene som er representert i nasjonalforsamlingen går til valg på opprettholdelse av dette, herunder ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, borgernes rettsikkerhet, prinsippet om likhet for loven og retten til eiendom. Heldigvis er vi ikke alene om å leve i et slikt samfunn. Både i Nord-Amerika og i Vest-Europa er de liberale demokratiene regelen, ikke unntaket.


































































































