AddToAny

Det handler om påskoging

Norge og Danmark ble nylig enige om å samarbeide om klimaforpliktelsene landene har gjennom LULUCF-regelverket. I praksis betyr det først og fremst at skoglandet Norge kommer til å kjøpe skogkreditter fra jordbrukslandet og sandbanken Danmark. Hvordan ble det slik?
Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og hans danske kollega, klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard inngikk nylig en ny intensjonsavtale som åpner for samarbeid om EUs regelverk for skog og arealbruk, altså LULUCF-regelverket.

GLEDER SEG
Danmark ser på samarbeidet som en mulighet for felles nordisk klimainnsats, og griper åpenbart muligheten med begge hender. Danmarks Aagaard sier dette i en pressemelding fra regjeringen:
- Det er positivt at vi i Norden søker felles løsninger på klimaforpliktelsene våre. Når dette verktøyet nå finnes, og Danmark har overoppfylt vår forpliktelse, er det logisk at vi baner veien for avtaler med våre naboer. Samtidig vil inntekter fra mulig salg av kreditter fra det danske overskuddet gå direkte til å styrke vår egen grønne omstilling.
Mens vår egen Bjelland Eriksen gleder seg over «at vi kan stå sammen med Danmark om å oppfylle forpliktelsene våre. Dette vil kunne komme begge landene til gode», som han uttrykker det i samme pressemelding fra regjeringen.
Samarbeidet innebærer at de to landene kan kjøpe og selge skogkreditter seg imellom. Disse kredittene representerer ett tonn CO2-ekvivalenter hver, og bygger på bokførte utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk - LULUCF-regnskapet.
For i Norges klimaavtale med EU fra 2019, forplikter vi oss til å følge EUs klimaregelverk, inkludert LULUCF-forordningen. Regelverket stiller blant annet krav om at utslipp fra skog og annen arealbruk ikke skal overstige opptaket av CO2, såkalt «netto null».

BAKVENDT? Når Norge nå skal kjøpe skogkreditter av Danmark er det altså et land som er åtte ganger større med 20 ganger så stort skogareal - med den veksten og den karbonbindingen det innebærer, som betaler et land med bare rundt 15 prosent skogdekning. Hvordan kom vi dit? Mye av forklaringen ligger i landenes historiske skogplantepolitikk. Denne har stor betydning for landenes LULUCF-regnskap 3040 år senere. (Se historisk plantestatistikk og LULUCF-regnskap med framskrivinger for Norge, figur 1 og 2.) Og her finner vi store forskjeller mellom Danmark og Norge.
Danmark er ikke kjent for å være et
skovland. I 1805 var skogdekningen helt nede i 2-3 prosent. Den gang tok danskene tak og siden har økt skogdekning i landet vært et politisk mål, med mer eller mindre økonomisk trykk.
Et slikt trykk ble iverksatt rundt 1990. Da lå skogandelen på 11-12 prosent, og danskene innførte omfattende tiltak for skogplanting på nye arealer. I 2016 kunne landet smykke seg med rundt 15 pro
Gå til mediet

Flere saker fra Norsk Skogbruk

«Alt henger sammen med alt». Sjelden er det velkjente Brundtland-sitatet mer treffende enn når vi snakker om skogen og sammenhengen mellom klimaendringer, internasjonale klimamål og naturmangfold.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Skogeiere i Lund må snart melde fra til kommunen før de hogger større felt. Men det ble diskusjon i kommunestyret da noen ville utvide ordningen til å gjelde all skog - ikke bare barskog.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Det er en bedrift som nok ikke er så kjent for folk flest, men som kan notere seg for en formidabel vekst på få år. I fjor ble det omsatt for 146 millioner.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
- Hogst gir et umiddelbart utslipp, mens tilvekst gir opptak. Så hvis du en periode sparer tømmer, vil tilveksten øke. Etter hvert modnes skogen, og opptaket synker.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Miljødirektoratet avviste klagen fra Naturvernforbundet, Sabima og WWF og ga Hans Gunnar Rodal tillatelse til replanting av sitkagran. - Sitka bør ut av norsk natur, mener Naturvernforbundet.
Norsk Skogbruk 23.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt