Norsk Skogbruk
24.03.2023
- Vi er inne i det farligste tiåret siden annen verdenskrig. Klimakrisen er den største omstillingen i menneskehetens historie. I tillegg er det krig i Europa og rivalisering mellom stormaktene. Dette fører til ny proteksjonisme og svekket styringsevne både nasjonalt og internasjonalt. Noe som leder oss inn i det rådville samfunnet.
Det sier Kai Eide på Norwegian Green Business Forum i Trondheim nylig. Eide er norsk diplomat med lang erfaring fra internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering som arbeidsfelt både for Norge, FN og NATO. Og er i dag styreleder i norsksvensk salgsforbund.
STOR USIKKERHET PÅVIRKER KLIMASAMARBEIDET
Eide var invitert til forumet som er et samarbeid mellom Norge og Sverige og nå også Finland og som i år omfatter bioøkonomi både i skog-, jord- og havsektoren. Han mener klimakrisen er den altoverskyggende viktigste utfordringen vi har, der bioøkonomien skal spille sin rolle, og skogen og skogbruksnæringen har en viktig posisjon. Men han er bekymret for hvordan vi skal klare å få til et godt internasjonalt samarbeid for å løse krisen i dagens verdenssituasjon, som han opplever har mange flere usikkerhetsfaktorer enn han har sett tidligere. Eide går gjennom de viktigste av disse faktorene, som han mener påvirker klimasamarbeidet. Det inkluderer også forholdene både innad og mellom de ulike stormaktene.
KRIGEN I UKRAINA
Mest prekær er krigen og han starter med å vise hva vi faktisk opplever i Ukraina akkurat nå.
- I Ukraina har vi altså ni millioner flyktninger, syv millioner er internt fordrevne. 40 % fall i BNP i 2022. Vi står overfor en enorm oppbygging igjen. Industri, landbruk, infrastruktur er ødelagt - og vi vet ikke hvor lenge dette skal vare, sier han opprørt.
For Europa ellers har det også fått konsekvenser som igjen påvirker klimaarbeidet - blant annet at 40 prosent av EUs gassimport forsvant med den russiske invasjonen. - Det har ført til kraftige prisøkninger og mer bruk av fossil energi på kort sikt, men det ser også ut til at det fører til mer satsing på grønn energi. Tysk økonomi har heldigvis ikke gått ned som først fryktet, noe vi skal være lykkelige for, for hvis Tyskland får problemer er det katastrofe for hele Europa. Tyskland er motoren for europeisk økonomi, og en strategisk og viktig partner for Norge, påpeker Eide.
Av konsekvenser på verdensbasis viser han at produksjonen og eksporten av landbruksvarer fra Ukraina har gått ned, over 50 % for hvete, men også andre kornsorter, solsikkeolje og mais. At europeisk produksjon av kunstgjødsel har gått ned med 70 % og at 30 % av jordbruksarealet er ødelagt eller okkupert. - Så nå snakkes det om at Ukraina kan komme til å forby eksport av hvete. Da blir vi mer avhengige av andre produsenter og vi står overfor en alvorlig matvaresituasjon med globale konsekvenser, for hvor lenge? Det vet vi ikke, for vi vet ikke hvor lenge denne krigen varer, understreker han.
- VI GJORDE EN DRAMATISK FEIL
Eide som har sittet sentralt som diplomat og fulgt utviklingen tett gjennom flere tiår, prøver videre å forklare hvordan dette kunne skje. Han viser hvordan antall NATO-land i Europa har blitt mange flere siden 1952. Så er han selvsagt enig i at de frigitte landene etter Sovjetunionens fall må få lov å velge
Gå til medietSTOR USIKKERHET PÅVIRKER KLIMASAMARBEIDET
Eide var invitert til forumet som er et samarbeid mellom Norge og Sverige og nå også Finland og som i år omfatter bioøkonomi både i skog-, jord- og havsektoren. Han mener klimakrisen er den altoverskyggende viktigste utfordringen vi har, der bioøkonomien skal spille sin rolle, og skogen og skogbruksnæringen har en viktig posisjon. Men han er bekymret for hvordan vi skal klare å få til et godt internasjonalt samarbeid for å løse krisen i dagens verdenssituasjon, som han opplever har mange flere usikkerhetsfaktorer enn han har sett tidligere. Eide går gjennom de viktigste av disse faktorene, som han mener påvirker klimasamarbeidet. Det inkluderer også forholdene både innad og mellom de ulike stormaktene.
KRIGEN I UKRAINA
Mest prekær er krigen og han starter med å vise hva vi faktisk opplever i Ukraina akkurat nå.
- I Ukraina har vi altså ni millioner flyktninger, syv millioner er internt fordrevne. 40 % fall i BNP i 2022. Vi står overfor en enorm oppbygging igjen. Industri, landbruk, infrastruktur er ødelagt - og vi vet ikke hvor lenge dette skal vare, sier han opprørt.
For Europa ellers har det også fått konsekvenser som igjen påvirker klimaarbeidet - blant annet at 40 prosent av EUs gassimport forsvant med den russiske invasjonen. - Det har ført til kraftige prisøkninger og mer bruk av fossil energi på kort sikt, men det ser også ut til at det fører til mer satsing på grønn energi. Tysk økonomi har heldigvis ikke gått ned som først fryktet, noe vi skal være lykkelige for, for hvis Tyskland får problemer er det katastrofe for hele Europa. Tyskland er motoren for europeisk økonomi, og en strategisk og viktig partner for Norge, påpeker Eide.
Av konsekvenser på verdensbasis viser han at produksjonen og eksporten av landbruksvarer fra Ukraina har gått ned, over 50 % for hvete, men også andre kornsorter, solsikkeolje og mais. At europeisk produksjon av kunstgjødsel har gått ned med 70 % og at 30 % av jordbruksarealet er ødelagt eller okkupert. - Så nå snakkes det om at Ukraina kan komme til å forby eksport av hvete. Da blir vi mer avhengige av andre produsenter og vi står overfor en alvorlig matvaresituasjon med globale konsekvenser, for hvor lenge? Det vet vi ikke, for vi vet ikke hvor lenge denne krigen varer, understreker han.
- VI GJORDE EN DRAMATISK FEIL
Eide som har sittet sentralt som diplomat og fulgt utviklingen tett gjennom flere tiår, prøver videre å forklare hvordan dette kunne skje. Han viser hvordan antall NATO-land i Europa har blitt mange flere siden 1952. Så er han selvsagt enig i at de frigitte landene etter Sovjetunionens fall må få lov å velge
