Norsk Skogbruk
30.09.2016
Det grøne skiftet er på alle sine tunger for tida, men veldig få kan konkretisere kva dette skiftet konkret dreier seg om.
Det kan dreie seg om: litt teknologi, litt klorofyll i eit reagensrøyr, litt hokuspokus i laboratoriet - riste litt saman så er vi omtrent der? Saka er diffust og skoddebelagt - ein famler seg fram i mørke og prøver på beste måte å orientere seg om kva det grøne skiftet kan vere og kva skal vi sysselsetje oss med etter oljen. Folk og politikarar er rådville i sine søk; dyrke maten i verandakasser, dusjsparehode eller kanskje kjøpe ein villsau? Men sauen er plutseleg heller ikkje stoverein lenger. Den består av rødt kjøtt og den promper også viser det seg. Kva er så muleg - som likevel ikkje viser seg å vere umuleg?
Har det ikkje alttid vore slik at dei fleste ser ikkje skogen for berre tre - når vi står der inne i skogen? Paradoksalt er det kanskje nettopp der det mest nærliggjande og konkrete døme på kva eit grønt skifte kan vere; skogbruk. Vi treng nødvendigvis ikkje gå den lange vegen via Mongstad, reagensrør og kvite frakkar for å komme på sporet? Er det ikkje muleg å prøve seg med noko handfast og nært i første omgang, noko som vi er flinke på og har tradisjonar for. Skogfiber inneheld hovedsakleg karbon som er fanga opp frå atmosfæren gjennom fotosyntesen og kan nyttast til ulike former for berekraftig næringsutvikling.
I tusen år har nordmennene laga hus og brensel av tømmeret, så kom det etterkvart cellulose og papir ut av trefiberet som følge av teknologiske nyvinningar. No er d
Gå til medietHar det ikkje alttid vore slik at dei fleste ser ikkje skogen for berre tre - når vi står der inne i skogen? Paradoksalt er det kanskje nettopp der det mest nærliggjande og konkrete døme på kva eit grønt skifte kan vere; skogbruk. Vi treng nødvendigvis ikkje gå den lange vegen via Mongstad, reagensrør og kvite frakkar for å komme på sporet? Er det ikkje muleg å prøve seg med noko handfast og nært i første omgang, noko som vi er flinke på og har tradisjonar for. Skogfiber inneheld hovedsakleg karbon som er fanga opp frå atmosfæren gjennom fotosyntesen og kan nyttast til ulike former for berekraftig næringsutvikling.
I tusen år har nordmennene laga hus og brensel av tømmeret, så kom det etterkvart cellulose og papir ut av trefiberet som følge av teknologiske nyvinningar. No er d


































































































