For drøyt hundre år siden døde min tante Therese i spanskesyken. Hun ble bare 20 år gammel, og hun ble den første som ble gravlagt på familiens gravsted. På femtitallet døde min farmor og farfar, og i 1985 min far - alle rundt 80 år.
Noe mangler på den mørke, glatte gravstøtten: navnet på en liten person, født utenfor ekteskap, som etter datidens rystende skikk ikke ble gravlagt sammen med moren i 1919, men i all stillhet og anonymitet lagt i en grav sammen med en tilfeldig annen avdød. Alle visste at tante Therese ikke døde alene. Men det skulle det ikke snakkes om.
En helsemessig tikkende bombe
I dag har vi en ny pandemi gående i samfunnet, men vi har også en annen helsemessig pågående tikkende bombe blant oss. Alkohol og de store helsemessige implikasjonene et for høyt forbruk hos den enkelte kan ha. Men det er omgitt av en illevarslende taushet.
Under spanskesyken ble brennevin brukt som «medisin», og alle kunne få resept på en halv flaske konjakk. Det skulle være helsebringende. Til og med veterinærer kunne foreskrive en halvflaske brennevin «i medisinsk øyemed». Dette er det blitt raljert ettertrykkelig med i pressen og i fagbøke
