Det er ikke alle paragrafer man blir rørt av å lese. 1 i opplæringsloven er et unntak. Den ble sist endret i 2009 og beskriver formålet med utdanningen og hvilke verdier vi skal forvalte og overføre til neste generasjon. Den er i tråd med de signalene politikerne på Stortinget sender om framtidas skole. Vedtaket i Stortinget 11.10.2016 under behandling av stortingsmelding 28, Fag fordypning, forståelse (FFF) 2015-2016 lyder slik:
Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.
I stortingsmelding 28 skrives det at ny generell del skal bidra til bedre sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket. Vi trenger, når høringen er over og innspillene er innarbeidet, å sitte igjen med en tekst som er best mulig egnet til å sette preg på de øvrige læreplanene og det daglige arbeidet i skolen. Spørsmålet er hvilket preg den skal sette.
Kunnskapsløftet fra 2006 (K06) er bygget på den OECD-inspirerte skolepolitikken som kom etter det såkalte PISA-sjokket i 2000. Professor Jan Ubøe advarer i Aftenposten 24. april, der han blant annet skriver dette: Min konklusjon er at lett kvantifiserbare størrelser, som for eksempel PISA-
