Hvorfor var det viktig? Vel, neandertalere var fascinerende og mytiske vesener - tenk om vi virkelig var i slekt med dem.
Jeg traff Svante Pääbo i Stockholm en gang på denne tiden, og han fikk selvfølgelig også spørsmålet. Han svarte rundt grøten - og sa at vi deler mer DNA med neandertalerne enn vi er klar over - veldig mye mer, faktisk.
Var han på sporet av noe?
Svaret kom i 2010 - da Pääbo hadde utviklet metoder for å ekstrahere DNA fra eldgamle knokler.
Dette er vanskeligere enn det høres ut. DNA er et gigantisk molekyl som holdes sammen av til dels nokså svake hydrogenbindinger. Molekylet vil gå i oppløsning dersom det ikke hele tiden holdes ved like.
Det blir det heldigvis i en levende celle. Den er utstyrt med en enorm vedlikeholdsavdeling som utrettelig arbeider med å helbrede DNA-ets utallige små rifter og sår. Denne avdelingen nedlegges imidlertid når cellen dør, og arvestoffet vil etter hvert også opphøre å eksistere.
DNA kan imidlertid overleve en stund under spesielle forhold, for eksempel i permafrost. Men selv under de best tenkelige betingelser er det i dag umulig å analysere DNA som er mer enn et sted mellom en halv og halvannen million år.
Selv om Pääbo er utdannet biokjemiker som sin far, bærer årets medisinpris likevel mer preg av å være en pris til biologi, enn tidligere, tilsvarende priser.
Noen husker kanskje hybrisen og entusias
