I en kronikk i Aftenposten forteller forsker Christoffer Bratt at han ikke har ønsket å delta i innvandringsdebatten, og holder sosiologen og skribenten Kjetil Rolness ansvarlig for sin taushet. Bratt mener at Rolness, som nylig er blitt hedret av Riksmålsforbundet for sin akademiske etterrettelighet, mangler nettopp - akademisk etterrettelighet. Hvorfor forsøker Bratt å ta fra Rolness den æren det er å få en slik flott pris, med denne vitenskapsbaserte begrunnelsen?
Gir forskere motstand
Kjetil Rolness er sosiolog og praktiserer som skribent i avisene. Han har vært berømmet for sin innsikt i teoretikeren Pierre Bourdieu's makt og kulturanalyser. Den siste tiden er det nok enkelte som mener at Rolness har gått over en grense ved å rokke ved enkeltforskeres faglige kompetanse og faglige makt blant annet ved å kritisere Marianne Sætres voldtektsrapport.
Det at personer som ikke er forskere, kritiserer faglig kompetanse, kilder og metoder, uten å være medlem av forskerklubben, gir forskere som Bratt og meg selv en ny form for motstand utenfra.
Rolness har altså frekt og uten doktorgrad kastet seg analytisk inn i forskernes domene og har endt opp med motsatt konklusjon enn det forfatteren av voldtekts-rapporten har.
Han finner at innvandrere er overrepresentert i voldtektsstatistikken.
Det er kanskje denne inntreden i feltet, og denne konklusjon, som Bratt ønsker å kjempe mot. Men
