Historien om det USA-baserte Deere-konsernet strekker seg 185 år tilbake i tid. Da ble den første stålplogen lansert. I 1876 kom logoen med den hoppende hjorten. I 1960-årene ble selskapet verdens største produsent av landbruksmaskiner. Vi skal ikke dvele så mye mer ved konsernets egen historikk.
Når ble det første John Deere-produktet tatt inn til Norge? Vi vet at Heimdals Maskinforretning solgte ploger i 1902, altså for 120 år siden. Noen år seinere var det Bernh. Øye's Maskinforretning som representerte plogene, og dessuten såmaskiner fra samme produsent. Begge forretningene var blant de største i den norske landbruksmaskinbransjen. I datidas jungel av hesteredskaper og maskiner ble John Deere et marginalt merke her hos oss.
Etter at selskapet i 1918 overtok amerikanske Waterloo Gasoline Engine, kom John Deere også inn i traktorbransjen. Landbruksmotorer under merkenavnet Waterloo Boy hadde vært solgt i Norge siden 1909. Noen år etter overtakelsen ble merkenavnet endret til John Deere. Mye tyder på at dette ikke ble synlig før i 1929, med Gunnar Birkeland i Trondheim som den mest aktive importøren. Det knytter seg en spesiell historie til de stasjonære motorene. Den grønnmalte motoren «Nidaros», som i årevis ble produsert i Trondheim, var en ren kopi av Waterloo Boy. På 1920-tallet ble produsenten rettslig tvunget til å stanse produksjonen.
De første traktorene kommer
Det norske traktormarkedet var helt marginalt gjennom storparten av mellomkrigstida. Først i 1934/35 økte etterspørselen vesentlig og tok seg opp til over 500 traktorer per år. Våren 1938 kom de første traktorene fra John Deere. Det var maskingrossisten Pay & Brinck i Oslo (senere kjent som Cat-importør) som hadde skaffet seg agenturet. Modellene som det ble satset på, var BR (2-syl. 19 hk på reimskiva) og AR (2-syl. 25 hk på reimskiva). Alle traktorer fra Deere hadde 2-sylindrede bensinmotorer, slagvolumet varierte fra type til type. Komplikasjonene som fulgte med verdenskrigen og okkupasjonen, førte til at importen ble stanset i løpet av sommeren 1940.
Det gikk omtrent sju år før merket kom tilbake. Den strenge kvotereguleringa etter krigen, basert på importørenes markedsandeler fra perioden 1936-1940, ga Pay & Brinck svært begrensede muligheter. Modellene som kom inn, var stort sett de samme som før krigen, med unntak av den nye modellen M fra 1947, som var fabrikkens første type med hydraulikk. I tillegg til traktorene ble det også tatt inn jordbearbeidende JD-redskaper, slåmaskiner og sidemonterte skurtreskere. Kvotene var en hindring, men verre ble det da den norske krona ble devaluert med 30 prosent mot US dollars, som gjorde at amerikanske maskiner ble utkonkurrerte på pris. Lysglimtet var den såkalte Marshall-hjelpen fra USA. I den forbindelse prioriterte norske myndigheter anleggsmaskiner framfor landbrukstraktorer. Uansett, Pay & Brinck fikk tatt inn både bulldosere, beltelastere og traktorer fra John Deere. Importen ebbet ut i 1952, og dermed gikk merket inn i enda en tornerosesøvn her på berget.
Gjenoppstår med nye takter
Det var de norske Lanz-importørene som reintroduserte John Deere landbrukstraktorer, nærmere bestemt M.H. Strøm i Trondheim for det nordenfjelske og ABS Agenturet i Oslo for det sønnenfjelske. I 1956 hadde Deere-konsernet kjøpt den tyske maskinprodusenten Heinrich Lanz AG i Mannheim, velkjent for sine 1-sylindrede Bulldog-traktorer. På linje med amerikanske Ford og International Harvester ønsket Deere å etablere et solid fotfeste i Europa. Det første signalet om at noe var i ferd med å skje, kom i 1959, da Lanz-forhandlerne begynte å selge sk
