Bilderedaktør Fiona Shields forklarer hvorfor i en kommentarartikkel i egen avis.
- Relevant for den enkelte
- I The Guardian vil vi forsikre oss om at bildene vi publiserer formidler klimakrisa vi står overfor på en nøyaktig og hensiktsmessig måte, skriver hun.
Avisa har hatt en diskusjon gående rundt språket og ordene de bruker når de skriver om klima, og laget retningslinjer for dette. For eksempel bruker de nå heller «klimakrise» enn «klimaendringer».
Nå har de i tillegg jobbet i hele organisasjonen for å få en bedre forståelse av hvordan deres visuelle kommunikasjonen kan gi en best mulig forståelse av klimakrisa.
- Bilder som viser følelser og bilder av ekte situasjoner gjør historien relevant for den enkelte, skriver Shields.
En isbjørn var før et opplagt bildevalg til The Guardians klimasaker, men det er for fjernt og abstrakt, skriver avisas bilderedaktør. Foto: David Goldman / AP / NTB scanpix
- Fjernt og abstrakt
Den britiske avisa vil altså heretter at bildene skal reflektere hvilke konsekvenser klimakrisa får for mennesker, og har satt seg et mål om å utarbeide retningslinjer for alle som jobber med bilder i The Guardian.
De har spurt om råd fra forskningsorganisasjonen Climate Visuals, som har funnet at bilder som definerer klimaendringer former hvordan vi forstår dem og hva vi gjør med det.
Bilderedaktøren skriver også at det i årevis har vært mest opplagt å velge et isbjørn- eller panda-bilde, også fordi de vet at folk elsker disse dyrene, men at det ikke dermed sagt er de mest passende bildene.
- Disse bildene forteller en bestemt historie om klimakrisa, men kan virke fjern og abstrakt - et problem som ikke er et menneskelig, eller som er spesielt hastig.
Image-text:
The Guardian vil bruke flere bilder av mennesker som er direkte påvirket av klimaendringene, framfor bilder av isbjørner. Her blir et barn evakuert av en brannmann etter en flom i Orleans i Frankrike i 2016. Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB scanpix
