Ordet advent er en forkortelse av utrykket Adventus Domini på latin som betyr «Herrens komme».
Uttrykket ble brukt i Romerriket om tiden før en betydningsfull person skulle ankomme, ifølge Den norske kirke. Da var det mye som skulle ordnes i forkant.
Også i dag er det gjerne en del forberedelser som skal gjøres før julaften. Gaver kjøpes inn, huset vaskes, og julekaker bakes.
- Advent er en periode da vi venter, en forberedelsesperiode til jul, forteller Herleik Baklid.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på kulturhistorie.
Opprinnelig skulle man faste
- Advent har et kirkelig opphav. Det er en periode da man skulle vente på herrens komme, sier Baklid.
Vi kan følge historien om advent ganske langt tilbake. Det nevnes allerede på 400- og 500-tallet, forteller kulturhistorikeren.
Adventstiden var opprinnelig koblet til faste og bot. Å gjøre bot er å erkjenne sine synder og forsøke å gjenopprette sitt forhold til Gud.
I år 480 ble det vedtatt av kirkelige ledere at en skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Det skulle være en åndelig forberedelse før feiringen av Jesu fødsel, ifølge Store norske leksikon.
Fra 600-tallet ble det skrevet ned tekster til adventsgudstjeneste
