journalist
Norske lønnstakere har hatt solid lønnsvekst på 2000-tallet. Kjøpekraften har økt med 42 prosent fra 2000 til 2015.
Men selv om det norske arbeidsmarkedet er preget av små lønnsforskjeller i forhold til i mange andre land, er tendensen at forskjellene øker også i Norge.
Det viser rapporter som forskere nylig la frem hos Fafo på oppdrag fra LO.
- De ti prosent dårligst betalte har omtrent ikke hatt reallønnsvekst siden 2008, forklarte forsker Bård Jordfald i Fafo.
De lavtlønnede har ikke hatt lønnsvekst
Jordfald forklarte hvordan de har identifisert denne gruppen. Lønnsøkningen de siste årene er hentet fra Teknisk Beregningsutvalgs rapport.
- Arbeidstakerne er delt inn i ti grupper etter lønnsnivå. Så har de sett på hvor mye lønnsøkning hver av de ti gruppene har fått fra 2008 fram til 2015, og trukket fra prisveksten i samme periode, sa Jordfald.
Grafen viser tydelig at de som tjener mest også har fått mest i lønnsøkning. Kolonnene viser lønnsveksten de siste årene for ulike inntektsgrupper. Lyseblå er privat sektor. Mørkeblå er i offentlig sektor. (Grafikk: Senter for lønnsutvikling)
Den gruppen som tjente minst i privat sektor, har fått minst i lønnsøkning i perioden. Gruppen tjener i snitt 252 000 kroner i året. Alle andre grupper har fått mer.
De har fått 14 prosent i lønnsvekst fra 2008 til 2015, eller to prosent i snitt pr år. Men fratrukket prisveksten sitter de igjen med skarve 0,5 prosent i reallønnsvekst.
Alle de andre gruppene både i privat og offentlig sektor, har hatt betydelig kraftigere reallønnsvekst.
De best lønnede har fått mest
- Gruppen som tjener minst i samfunnet, står på samme inntektsnivå som de gjorde for syv år siden, sier Bård Jordfall ved Fafo. Han har gransket endringer i inntektsforskjeller i en ny rap
