Sykepleien
25.09.2017
Noen ganger oppfører de seg ikke som de skal. Likevel er dingsene som dukker opp i hjemmene hos de eldre noe Værnesregionen satser videre på.
Ved kjøkkenbordet på et småbruk en snau mil øst for Selbu sentrum, sitter Berit Rolseth (76) og mannen Bardo (83).
- Der har du den igjen, ja. Det var en raring, sier Bardo, og løfter opp en rund, liten plastboks med oransje knapp og digitalt display.
Det er noen uker siden han og kona så den sist. - Veldig snedig, den der.
TIDLIG UTE
Boksen er et håndfast eksempel det mye omtalte fenomenet «velferdsteknologi».
Fem trøndelagskommuner i Værnesregionen - Selbu, Tydal, Frosta, Meråker og Stjørdal - var tidlig ute med å satse målrettet på den slags.
De var med da Nasjonal velferdsteknologiprogram i 2013 ga tilskudd til prøveprosjekter i totalt 34 norske kommuner. Da var det allerede gått et par år siden trønderne innså at noe måtte gjøres.
- NOU-rapporten «Innovasjon i omsorg» fra 2011 var en vekker, forteller Solrunn Hårstad.
De siste fem årene har hun hatt ansvaret for å koordinere det meste som har med velferdsteknologi å gjøre i regionen.
NOU-en malte et utfordrende bilde av fremtiden. Den fortalte om hvordan det stadig vil bli flere eldre. Om nye, krevende oppgaver i kommunehelsetjenesten. Om personalmangel og teknologiens potensial.
TREDJE SOMMER MED VIKARER
- Våre brukere blir stadig flere og de blir sykere. Her omkring har vi dessuten urovekkende få søkere til helse- og omsorgsyrker. Det betyr at vi er nødt til å utvikle tjenestene, forklarer Hårstad.
De første skvulpene fra eldrebølgen merkes allerede. Denne sommeren var den tredje Selbu kommune har måttet leie inn arbeidskraft fra vikarbyråer til pleie- og omsorgstjenester. Teknologivante brukere forventer også mer.
- Det er litt kleint å være den kommunen som må svare at «nei, Skype og Facetime, det bruker ikke vi», når noen etterspør slikt.
PIPING OG ALARM
I kårboligen hos Bardo og Berit er det god fyr på peisen, selv om mai nærmer seg slutten.
Her har ekteparet velkjent utsikt, vaser med sjølplukkete blomster, furupanel fylt av familiefoto og mange minner. Her har de et hjem.
Men for noen måneder siden trengte Berit å bo litt et annet sted, på sykehjemmet inne i Selbu sentrum.
Det holdt med et korttidsopphold, men i tiden som fulgte, var det viktig at hun fikk i seg medisiner til rett tid. Den snedige boksen - en medisindispenser av merket Pilly - spyttet da ut foreskrevne piller to ganger daglig.
TRENGTE IKKE HJEMMESYKEPLEIE
Glemte Berit å ta medisinen, begynte boksen å pipe. Om hun fortsatt ikke forsynte seg, gikk alarmen hos hjemmesykepleien.
- Bare det å komme på noe slikt, sier Bardo, som hjalp kona med den praktiske håndteringen av den fremmedartete duppeditten.
Berit var redusert, men noe behov for hjemmesykepleie syntes hun selv ikke at hun hadde.
Uten dispenseren ville nok likevel no
Gå til mediet- Der har du den igjen, ja. Det var en raring, sier Bardo, og løfter opp en rund, liten plastboks med oransje knapp og digitalt display.
Det er noen uker siden han og kona så den sist. - Veldig snedig, den der.
TIDLIG UTE
Boksen er et håndfast eksempel det mye omtalte fenomenet «velferdsteknologi».
Fem trøndelagskommuner i Værnesregionen - Selbu, Tydal, Frosta, Meråker og Stjørdal - var tidlig ute med å satse målrettet på den slags.
De var med da Nasjonal velferdsteknologiprogram i 2013 ga tilskudd til prøveprosjekter i totalt 34 norske kommuner. Da var det allerede gått et par år siden trønderne innså at noe måtte gjøres.
- NOU-rapporten «Innovasjon i omsorg» fra 2011 var en vekker, forteller Solrunn Hårstad.
De siste fem årene har hun hatt ansvaret for å koordinere det meste som har med velferdsteknologi å gjøre i regionen.
NOU-en malte et utfordrende bilde av fremtiden. Den fortalte om hvordan det stadig vil bli flere eldre. Om nye, krevende oppgaver i kommunehelsetjenesten. Om personalmangel og teknologiens potensial.
TREDJE SOMMER MED VIKARER
- Våre brukere blir stadig flere og de blir sykere. Her omkring har vi dessuten urovekkende få søkere til helse- og omsorgsyrker. Det betyr at vi er nødt til å utvikle tjenestene, forklarer Hårstad.
De første skvulpene fra eldrebølgen merkes allerede. Denne sommeren var den tredje Selbu kommune har måttet leie inn arbeidskraft fra vikarbyråer til pleie- og omsorgstjenester. Teknologivante brukere forventer også mer.
- Det er litt kleint å være den kommunen som må svare at «nei, Skype og Facetime, det bruker ikke vi», når noen etterspør slikt.
PIPING OG ALARM
I kårboligen hos Bardo og Berit er det god fyr på peisen, selv om mai nærmer seg slutten.
Her har ekteparet velkjent utsikt, vaser med sjølplukkete blomster, furupanel fylt av familiefoto og mange minner. Her har de et hjem.
Men for noen måneder siden trengte Berit å bo litt et annet sted, på sykehjemmet inne i Selbu sentrum.
Det holdt med et korttidsopphold, men i tiden som fulgte, var det viktig at hun fikk i seg medisiner til rett tid. Den snedige boksen - en medisindispenser av merket Pilly - spyttet da ut foreskrevne piller to ganger daglig.
TRENGTE IKKE HJEMMESYKEPLEIE
Glemte Berit å ta medisinen, begynte boksen å pipe. Om hun fortsatt ikke forsynte seg, gikk alarmen hos hjemmesykepleien.
- Bare det å komme på noe slikt, sier Bardo, som hjalp kona med den praktiske håndteringen av den fremmedartete duppeditten.
Berit var redusert, men noe behov for hjemmesykepleie syntes hun selv ikke at hun hadde.
Uten dispenseren ville nok likevel no
