Hulda Garborg var en av dem. Nå er hun kommet til Valdres for å lage bunad.
Folkedrakter hadde vært i bruk tidligere i det gamle bondesamfunnet før industrialiseringen. I noen bygder brukte kvinner slike drakter både til fest og hverdags. Nå var de for lengst gått av moten. Moderne stoffer og kjøpeklær ble mer og mer vanlig fra slutten av 1800-tallet.
(Foto: Ernest Rude / Nasjonalbiblioteket / public domain).
Kvinneaktivisten og kulturpolitikeren Garborg ville bringe liv i de lokale, gamle drakttradisjonene. Hun mente at folk skulle ta i bruk drakter fra deres egen bygd.
I Valdres ble Garborg vist det ene plagget etter det andre. Den nye bunaden skulle lages etter mønster fra eldre festklær.
Likte ikke silke og damask
- Men hun likte ikke det hun fikk se. Mange av plaggene var laget i importerte stoffer i silke og damask, sier Camilla Rossing, leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt.
Bøndene i Valdres
