Anmeldelse:
Vigdis J. Reisæter jobbet som sykepleier i ti år i eldreomsorgen, til hun ikke orket mer og måtte finne seg en annen jobb. Hun fikk nok av å ha dårlig samvittighet over ikke å strekke til, av å bli pålagt stadig flere oppgaver, av å ikke bli hørt når hun påpekte avvik og mangler, og ikke minst av å se at de eldre ikke fikk den omsorgen og verdige avslutningen på livet de ikke bare fortjener, men skal ha ifølge norsk lov.
Forfatteren beskriver en eldreomsorg langt over bristepunktet. Det er ikke lenger en varslet katastrofe, det er en katastrofe, det som foregår på norske sykehjem her og nå. Reisæters bok er som en eneste lang avviksmelding, der hun beskriver hva hun har observert, ved å fortelle om «s