Fagpressenytt

Natt til 10. april 2008 var politikere fra alle politiske partier samlet for å legge siste hånd på en avtale om fremtiden for Den norske kirke. Etter mye tautrekking og intense forhandlinger, var man blitt enige om en tekst som kunne samle et bredt tverrpolitisk flertall. Neste dag kunne statsråd Trond Giske presentere det som senere er blitt hetende «kirkeforliket», og som var en plan for å forandre kirkens status fra det som i Grunnloven het «statens offentlige religion» til en grunnlovsforankret fri folkekirke.

Grunnlovsreformen
Avtalen var i første rekke en plan for å endre paragrafene i Grunnloven som omtalte statskirken. Men den inneholdt også punkter om kirkelig tilsetting av biskoper, demokrati i Den norske kirke og hvem som skulle ha ansvar for kirkegårder og gravplasser. Punktet som ga flest konsekvenser, var endringen av Grunnloven. Dette skapte en ny relasjon mellom stat og kirke, og ble vedtatt i mai 2012. Den tidligere teksten om statsreligionen i paragraf 2 ble erstattet med en tekst som sier at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Paragraf 16, som tidligere handlet om Kongens ansvar for kirkens lære og liturgier, fikk ny tekst. Her står det blant annet: «Den norske kir