Norsk Skogbruk
19.05.2020
Frivillig vern har vært en suksess ? nylig ble det markert at vi passerte 5 % vernet skog her i landet. Vernet skal sikre områder med naturskog, men hvor naturlig er den egentlig?
Siden 2013 har vi fredet skog for 2,4 milliarder kroner. For mange skogreservater kan vi lese verneforskrifter som lyder omtrent som dette:
Formålet med fredningen er å bevare et naturskogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Verneverdien anses å kunne øke gjennom fri utvikling og naturlig dynamikk, dvs. minst mulig menneskelig påvirkning. Men en aktivitet blir sjelden nevnt ? at vi slukker skogbranner.
SKOGBRANN
I våre nordlige barskoger er skogbrann en av de viktigste naturlige forstyrrelsene. Torsdag 12. juli 2018 antente 11.000 lynnedslag over 160 registrerte branner på Østlandet. Heldigvis var det lite vind, så hvor mange av disse som hadde utviklet seg til større branner hvis vi ikke hadde bidratt med slukking, vet vi ikke. Skogshistoriske studier fra Trillemarka viser at over 80 % av furuskogen hadde brent en eller flere ganger i en 300-års periode med lite menneskelig påvirkning på 1300-1500-tallet. Tilsvarende tall for granskogen var ca. 50 %, et mer usikkert anslag fordi skogbranner etterlater seg færre synlige spor her enn i furuskogen (brannlyrer i trærne).
I dag har det meste av skogen i Norge vært så godt som brannfri i over 200 år, hovedsakelig fordi vi har slukket dem. På 1600- og 1700-tallet var det derimot vanlig å bruke brann aktivt som skjøtselstiltak for å bedre skogsbeitet og for å brenne bråter til dyrking av rug og neper. I tillegg skapte brannene mye døde, tørre trær til ved og husbehov. Etter at tømmeret fikk større verdi som eksportvare ble beite- og bråtebrenningen gradvis forbudt, og nå har denne lokale kunnskapen gått i glemmeboka. Glemt er også hvordan den brannpåvirkede skogen egentlig ser ut.
LAUVBRENNER
Gransko
Gå til medietFormålet med fredningen er å bevare et naturskogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Verneverdien anses å kunne øke gjennom fri utvikling og naturlig dynamikk, dvs. minst mulig menneskelig påvirkning. Men en aktivitet blir sjelden nevnt ? at vi slukker skogbranner.
SKOGBRANN
I våre nordlige barskoger er skogbrann en av de viktigste naturlige forstyrrelsene. Torsdag 12. juli 2018 antente 11.000 lynnedslag over 160 registrerte branner på Østlandet. Heldigvis var det lite vind, så hvor mange av disse som hadde utviklet seg til større branner hvis vi ikke hadde bidratt med slukking, vet vi ikke. Skogshistoriske studier fra Trillemarka viser at over 80 % av furuskogen hadde brent en eller flere ganger i en 300-års periode med lite menneskelig påvirkning på 1300-1500-tallet. Tilsvarende tall for granskogen var ca. 50 %, et mer usikkert anslag fordi skogbranner etterlater seg færre synlige spor her enn i furuskogen (brannlyrer i trærne).
I dag har det meste av skogen i Norge vært så godt som brannfri i over 200 år, hovedsakelig fordi vi har slukket dem. På 1600- og 1700-tallet var det derimot vanlig å bruke brann aktivt som skjøtselstiltak for å bedre skogsbeitet og for å brenne bråter til dyrking av rug og neper. I tillegg skapte brannene mye døde, tørre trær til ved og husbehov. Etter at tømmeret fikk større verdi som eksportvare ble beite- og bråtebrenningen gradvis forbudt, og nå har denne lokale kunnskapen gått i glemmeboka. Glemt er også hvordan den brannpåvirkede skogen egentlig ser ut.
LAUVBRENNER
Gransko
