Karl Johan Tronstad, med doktorgrad i biokjemi, har.
Ubetenksom omtale av retningslinjene
Det er både bra og viktig å forsøke å belyse CFS/ME fra ulike fagfelt, men de har en ubetenksom omtale av de nye britiske retningslinjene, kalt. Det er uheldig. De britiske retningslinjene for CFS/ME er ikke «forankret i forskningsbasert kunnskap». De er laget av en komité, som inkluderer en tredel CFS/ME-pasienter, medlemmer fra ME-foreninger og ME-fora, også kalt «ME-samfunnet».
Komiteen har brukt «erfaring», «mening» og «enighet» som grunnlag for sine råd, istedenfor kontrollerte behandlingsstudier og systematiske oversikter (kvantitative studier). Tre av fagfolkene trakk seg i forkant av publiseringen, mens en ble bedt om å gå, som omtalt i. Retningslinjene har deretter fått massiv motstand fra de tunge medisinske fagmiljøene i. Et bredt norsk fagmiljø har også.
Forskjell på erfaringer og effekt
Som sosiolog med spisskompetanse på erfaringsbaserte (kvalitative) studier er det naturlig at Lian løfter frem verdien av å lytte til legens praksisbaserte kunnskap sammen med pasienterfaringer. Det inkluderer selvsagt også erfaringer fra oss som er blitt bedre eller friske av CFS/ME, som omtalt i. Men erfaringsstudier kan verken si noe om årsak, effekt av behandling eller prognose.
Retningslinjer for sykdommer eller lidelser skal derfor ikke baseres på erfaring, men innebærer en kvalifisert vurdering av den forskningen som er gj
