Fagpressenytt

For de fleste av oss som er vokst opp i Norge i tiden etter den kalde krigen vil spørsmålet kanskje fremstå som absurd. Men for en som tar et langsiktig blikk på norsk og global historie blir det høyst relevant. For i et titusenårsperspektiv, hvor vi ser tilbake til statens fremvekst i historien, vil vi se at den aller vanligste styreformen globalt faktisk har vært en eller annen form for diktatur. Hvor en konge, khalif, khan, eller keiser styrer uten å hente sin legitimitet fra demokratiske valg.

Demokratiets dype røtter

Gitt at demokratiet på mange måter er et minoritetsfenomen, hvorfor er noen land, som Norge, demokratier i dag, mens andre, som Russland, har blitt styrt av en form for diktatur gjennom nesten hele sin historie?

I en ny bok «The Deep Roots of Modern Democracy» (Cambridge University Press), kommer vi med et nytt svar på dette spørsmålet. Et svar som på mange måter tyder på at vi delvis kan takke naturen vår for at vi lever i et fritt og demokratisk land. For vi finner at demokratiet har en sterk sammenheng med samfunns tilknytning til sine geografiske omgivelser, og mer spesifikt til havet. Demokratiet har sine røtter langs kysten.

Demokratiets globale historie

I boken tegner vi først et nytt bilde av demokratiets globale historie. Vi viser at en «eurosentrisk» forståelse av demokratiets fremvekst ikke stemmer. Det er ikke riktig å fremstille demokratiet som en europeisk oppfinnelse, med opphav i antikkens greske bystater. Tvert imot var ulike former for demokrati utbredt i hele verden også i førmoderne tid.

I førmoderne tid finner vi demokratiske styreformer i republikker på det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika, og på det afrikanske kontinentet. I Norge og Nord-Europa finne