BUSKAP
08.09.2023
Denne artikkelen er del to av en serie i tre deler om bruk av «digital tvilling» i Genos avlsprogram. Den digitale tvillingen er en simulering som er designet for å være så lik sin virkelige motpart som mulig.
I den første artikkelen, som ble publisert i Buskap 5/2023, introduserte vi den digitale tvillingen og diskuterte potensialet for praktisk anvendelse av denne teknologien. I denne artikkelen skal vi snakke om opprettelsen av den digitale tvillingen av Genos historiske avlsprogram, som dekker perioden fra begynnelsen og fram til i dag.
Fra opprinnelsen til avkomsgransking
Vi begynte med å simulere det komplette storfegenomet, som omfatter 29 autosomale kromosomer, og sporet den demografiske modellen for storfe tilbake til opprinnelsen, inkludert domestisering og raseutvikling. Derfra simulerte vi 45 år med avkomsgransking, og innlemmet stamtavleinformasjon for å estimere avlsverdier. Hvert år valgte vi ut 115 ungokser basert på det beste foreldregjennomsnittet. Når oksene ble ett år gamle, ble de brukt til inseminasjon på 40 prosent av NRF-kyrne. Som et resultat hadde hver ungokse nesten 700 avkom da de ble to år gamle, med like andeler av okse- og kvigekalver. Om lag 250
Gå til medietFra opprinnelsen til avkomsgransking
Vi begynte med å simulere det komplette storfegenomet, som omfatter 29 autosomale kromosomer, og sporet den demografiske modellen for storfe tilbake til opprinnelsen, inkludert domestisering og raseutvikling. Derfra simulerte vi 45 år med avkomsgransking, og innlemmet stamtavleinformasjon for å estimere avlsverdier. Hvert år valgte vi ut 115 ungokser basert på det beste foreldregjennomsnittet. Når oksene ble ett år gamle, ble de brukt til inseminasjon på 40 prosent av NRF-kyrne. Som et resultat hadde hver ungokse nesten 700 avkom da de ble to år gamle, med like andeler av okse- og kvigekalver. Om lag 250
