NIMBY-aktivismen finner vi i alle bydeler. Det er veldig fint med tilrettelegging for sykkel, bare ikke akkurat her hvor jeg vil parkere min bil. Det har vi sett i Gyldenløves gate, på Lambertseter, på Grefsen osv. Alle steder er det små, høyrøstede NIMBY-gjenger som protesterer, og lokalpressen stiller villig opp sine mikrofonstativer.
Ingalill Sandal skriver at flertallet i bydelsutvalget gikk mot. De bøyde av for støyen, slik politikere så ofte gjør. Hun «glemmer» å nevne at hatobjekt én for NIMBY-aktivistene, MDG var neststørste parti i bydel Frogner ved siste kommunevalg. Større enn NIMBY-yndlingene Frp og FNB til sammen. Aktivistene gjør hva de kan for å undergrave troverdigheten i undesøkelser om oppslutning om sykkelutbygging, og velger å stole mer på egen synsing. Men alt tyder på at folk vil ha bedre sykkeltilrettelegging.
Antall syklister i Oslo har økt kraftig i takt med bedre tilrettelegging. Men det er ikke slik at straks det åpnes 200 meter med sykkelfelt, så kaster nye folk seg på syklene. Det trengs et sammenhengende nett med god standard, slik at de som gjerne vil, men ikke tør sykle våger å prøve seg. Økningen skjer gradvis og hele tiden. Stadig fler sykler hele året. Alle som har forsøkt å sykle med en riktig utstyrt sykkel om vinteren, vet at det fungerer helt utmerket. De som sier at det ikke er mulig, er de som aldri har forsøkt.
Mediene har helt ensidig latt seg bruke av NIMBY-aktivistene. Motstemmer har ikke sluppet til.
Når vi ser på andelen som sykler er det også viktig å forstå forskjellen mellom prosenter og prosentpoeng. En økt sykkelandel fra for eksempel 5 til 7 prosent er en økning på 2 prosentpoeng, men det er en økning på 40 prosent. Det er faktisk mye.
Mediene har helt ensidig latt seg bruke av NIMBY-aktivistene. Motstemmer har ikke sluppet til. Med den aggressive uhøflighet motstandere blir møtt med fra NIMBY-aktivistene og i deres ekkokammer på Facebook, er det forståelig at folk som er uenige velger å holde en lav profil.
Vi kan stadig lese utsagn om at det er udemokratisk, overkjøring, osv. Et demokratisk valgt byråd og bystyreflertall gjennomfører det de ha blitt valgt for å gjennomføre. Det er faktisk slik et demokrati fungerer. Høyre og Frp tapte siste valg, og dermed mistet NIMBY-aktivistene det politiske flertallet mot sykkeltilrettelegging. Bilistene har tapt hegemoniet i byutviklingen, og det tar mange av dem tungt.
Alle som ønsker bedre sykkeltilrettelegging, kan enn så lenge lene seg tilbake og konstatere at sykkeltilretteleggingen kommer. Vi vet at sannsynligheten for at sykkelfelt fjernes for å gi plass til gateparkering er omtrent like liten som for at man igjen skulle åpne for parkering i Folketeaterpassasjen. NIMBY-aktivistene har tapt, og man trenger ikke utsette seg for deres vrede ved å motsi dem.
Trekker man hodet opp av sanden, ser man at dette er en internasjonal trend. Norge og Oslo henger etter Europa og store deler av den øvrige verden. NIMBY-motstand finnes over alt. Det hender de vinner noen slag, med de taper krigen.
Journalisten hadde et fint bilde som illustrasjon i sitt oppslag. Det tredje bildet som viser en mann som sykler i Gyldenløves gate med et lite barn. Det er disse det legges til rette for, ikke slike som meg som sykler til tross for dårlig tilrettelegging.
Vi som sykler uansett og har syklet i byen i en del år, bryr oss ikke særlig mye om utålmodige bilister som mener at vi verdiløse som sykler bare må flytte oss når viktige og verdifulle folk i bil vil forbi på steder hvor det ikke er plass - som på de strekningene hvor det er ridesti i Gyldenløves gate i den tiden da parkerte biler opptok halve plassen.
Image-text:
Det er disse det legges til rette for i Gyldenløves gate, skriver Olav Torvund.
Foto: Marte Vike Arnesen
