Tidligere studier har vist at det lettere hoper seg opp væske i tynntarmen til de med IBS. Andre undersøkelser har pekt mot problemer både med tarmfloraen og cellene i tarmveggen.
Og ikke minst har flere studier vist at mange mennesker med IBS blir bedre dersom de kutter ut matvarer som inneholder mye av en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater kalt FODMAP. (Se faktaboks.)
Det er allerede blitt vanlig å behandle irritabel tarm med en lav-FODMAP-diett. Men fortsatt er det stort behov for mer kunnskap om hvor godt denne strategien faktisk virker.
Og ikke minst, innsikt i hva som egentlig skjer når folk med IBS spiser slike stoffer.
Da Ragnhild Undseth ved Lovisenberg Diakonale Sykehus nylig disputerte med doktorgraden sin, presenterte hun resultater som kan kaste mer lys over saken.
De peker blant annet mot at IBS-pasientene har forstyrrelser i tykktarmen.
For få fettstoffer
Tykktarmen er det siste segmentet av tarmsystemet før endetarmen. Den er bygd for en spesiell oppgave: Gjæring.
Straks innholdet fra tynntarmen slipper over i tykktarmen, kaster millioner av bakterier seg over materien.
Suppa inneholder nemlig verdifulle næringsstoffer, spesielt i form av tungt fordøyelige karbohydrater som tarmen ikke har klart å bryte ned på egen hånd. Altså typisk FODMAP-stoffer.
I tykktarmen setter bakteriene imidlertid i gang en gjæringsprosess der de bryter ned disse karbohydratene. Det er en vinn-vinn-situasjon. Mikrobene skaffer seg selv energi, mens de samtidig frigjør kortkjedede fettsyrer som kroppen har bruk for.
Nivået av slike kortkjedede fettsyrer i blodet har vist seg å variere i takt med bakterienes nedbrytning av FODMAP-er i tarmen. Dermed kan blodnivåene brukes som en indikasjon på hvor effektivt tarmbakteriene bryter ned karbohydrater.
Eller hvor lite effektivt.
Undseths arbeid viser nemlig at bakteriene i tarmen til mennesker med IBS ikke ser ut til å gjøre jobben sin på vanlig måte. Det gjærer ikke slik det skal.
Ga FODMAP
